Folks oppfatning av straff

Folks oppfatning av straff, hvor strengt det bør straffes, har gjennom tidene vært et stort spørsmål, både politisk, rettsfilosofisk og rettssosiologisk.

Spørsmålet har vært en vesentlig del av et mer generelt spørsmål om rettsbevisstheten i en befolkning. I dag har særlig den politiske side av saken fått stor oppmerksomhet. Fra flere politiske hold fremholdes det med styrke at befolkningen vil ha strengere straffer. Folks krav om strengere straffer er blitt en selvstendig begrunnelse for heving av straffenivået.

Spørsmålet om hvordan folk ser på straffen er imidlertid mer sammensatt enn som så. For 45 år siden foretok jeg en omfattende representativ meningsmåling om spørsmålet. Et landsomfattende utvalg ble det først stilt et helt generelt spørsmål: «Synes De at ungdomsforbrytere nå for tiden stort sett behandles for strengt, for lite strengt, eller passe strengt?» Svarfordelingen for hele utvalget (2100 spurte) viste en sterkt straffende holdning: Bare 2 % mente behandlingen var for streng, hele 67 % mente den var for lite streng, og 21 % mente den var passe streng. Resten, 10 %, unnlot å svare.

Når vi gikk nærmere inn på saken, ble imidlertid svarene annerledes. I noen videre spørsmål ble forskjellige mulige alternative reaksjonsformer presisert. Folk ble spurt om de forskjellige reaksjonene ble brukt for ofte, passe eller for sjelden for unge lovbrytere. Forskjellige alternativer til fengsel, som behandling, arbeidsskole og skolegang, og selv påtaleunnlatelse fikk store andeler av befolkningsutvalget med seg, mye større enn svarene på det første generelle spørsmålet skulle tilsi. Folk ble enda mer nyansert når man spurte om forskjellige typer ungdomslovbrudd og den skade som fulgte.

Jeg trakk den slutning at når realistiske detaljer om lovbryter og situasjon blir gitt, blir folks oppfatninger av straff langt mer nyansert. Dette stemte også med norsk kriminologisk forskning og teori på andre områder (Christie 1952).

Men som sagt var dette 45 år siden. Av oppslag i mediene og utsagn fra politikere kan man få inntrykk av at folks meninger om straff er annerledes i dag.

En stor dansk undersøkelse av danskers rettsfølelse anno 2006, forfattet av professor i rettssosiologi ved Københavns Universitet, Flemming Balvig, er nylig gjort kjent (http/www.advokatsamfundet.dk). Undersøkelsen er meget omfattende, her gir jeg bare en kort oppsummering.
Undersøkelsen er delt inn i tre ”ledd”. For det første undersøkte man det man kalte den generelle rettsfølelsen, dvs. de holdninger og følelser man på det helt overordnete plan har til straff, særlig følelsen av om man synes at kriminalitet i samfunnet straffes for mildt, for strengt eller passe. Det ble foretatt en generell befolkningsundersøkelse av dette spørsmålet i september 2006. Det viste seg at 62 % syntes straffene i Danmark gjennomgående var for milde, 36 % syntes de var passe eller hadde ingen mening om dette, og 2 % syntes de var for strenge. Resultatene var altså svært like svarene på de generelle spørsmålet i den norske undersøkelsen for 45 år siden.

For det andre undersøkte man det man kalte den informerte rettsfølelsen, dvs. de holdninger og følelser man har til straff når sakens grunnleggende karakter er kjent, og man systematisk er opplyst om de forskjellige foreliggende sanksjonsmuligheter (i praksis oppsummerte saker). Dette ble undersøkt gjennom en postspørreskjemaundersøkelse med et representativt utvalg av befolkningen mellom 18 og 79 år. Det viste seg at meget få hadde noen tilnærmelsesvis korrekt kunnskap om hvordan det blir dømt i domstolene i saker om alvorlig kriminalitet, dessuten at de feilaktige forstillinger hadde en meget markant og systematisk tendens i retning av å undervurdere domstolenes strenghet. I samtlige saker var det halvdelen eller flere som personlig mente at man skulle straffe mildere enn det som faktisk er tilfelle ved domstolen. Gjennomsnittlig var det for samtlige 7 saker som ble presentert (trafikkvold, gatevold, vold i parforhold, vold mot myndighetsperson, uaktsomt drap, hensynsløs kjørsel, salg av kokain på diskotek) 65 % som ville dømme mildere og 35 % som ville dømme strengere enn eller det samme som domsstolen. Tendensen gikk systematisk og markant i retning av at man ville dømme mildere enn rettspraksis (uten at man selv var oppmerksom på dette, de spurte oppfattet seg snarere som strengere enn domstolene). Det var også en klar tendens til at man opplevde og oppfattet folk i sin alminnelighet som strengere enn seg selv.

For det tredje undersøkte man det man kalte den konkrete rettsfølelsen. Formålet var å komme enda tettere på dette spørsmålet enn en befolkningsundersøkelse kunne oppnå. Fire av de syv oppsummerte sakene som befolkningen var blitt stilt overfor i befolkningsundersøkelsen ble ”oppført” som ”egentlige” rettssaker, med en form, et innhold og en tidsmessig utstrekning som var ”tatt ut av virkeligheten”, men uten prosedyren. Forløpet ble tatt opp på video og vist for en gruppe 18-29-åringer, en gruppe 30-49-åringer og en gruppe 50-74-åringer. Det ble tilstrebet å få gruppene så representative som mulig for befolkningen i form av kjønnsfordeling, og i fordeling med hensyn til generelle holdninger til straff, dvs, den generelle rettsfølelsen. Det ble gjennomført anonym utfylling av et spørreskjema før visningen av rettssaken (tilnærmelsesvis det skjema som ble anvendt for den informerte rettsfølelsen), etter visningen av rettssaken, og etter opplysning om og felles diskusjon av mulige straffer i forhold til den konkrete saken. Det mest interessante er at når de betingelser som man skulle dømme etter ble så konkrete og realistiske, skrumpet tilhengerne av å dømme til ubetinget frihetsstraff kraftig inn. Dette gjaldt for fire sakstyper som ble vist som rettssak – alminnelig gatevold, vold i parforhold, salg av kokain og uaktsomt drap – og uavhengig av kjønn og alder. Mens gjennomsnittlig nesten hver annen (45 %) ville idømme en ubetinget frihetsstraff etter å ha lest en oppsummering av saken, var det bare hver fjerde (26 %) som ville det samme etter å ha sett saken, og bare hver sjette (17 %) etter diskusjon og votering om saken. Tendensen gjaldt for menn og (noe sterkere) for kvinner, og for alle aldersgrupper.

Forskjellene er markerte. Kort sagt: Jo mer detaljert og konkret man har fått satt seg inn i sakskomplekset, dvs. jo ”nærmere” man kommer sakskomplekset, desto mer nyansert og mildere stemt blir man. De gamle resultatene gjelder fremdeles.
Politikere som ivrer for strengere straffer kan neppe uten videre pårope seg at de har folkemeningen på sin side. Hva som er streng straff, og hva som er mer og mindre strengt, varierer betydelig og er avhengig av og relativt til det ståsted en har, hvor fjernt eller nært ståstedet er sakskomplekset og mennesket det gjelder.

Emneord: straffenivå, allmenn rettsoppfatning Av professor Thomas Mathiesen
Publisert 9. mars 2011 11:28 - Sist endra 9. mars 2011 11:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere