Hva betyr”kan”? Hva betyr ”skal”?

Utdrag fra en uttalelse fra KROM – Norsk forening for kriminalreform, i samband med den kommende stortingsmeldingen om kriminalomsorg.

1. ”KAN” OG ”SKAL”

Ord er viktige. Ikke minst i lovgivningen. Ordene ”kan” og ”skal” forekommer hyppig i lovene våre. Det er mettede ord, med mange og viktige betydninger. Ikke minst gjelder det for den såkalte ”straffegjennomføringsloven”, Lov om gjennomføring av straff mv. 18. mai Nr. 21, 2001, satt i kraft 1. mars 2002.

Det er ved opptelling slik at ordet ”kan” forekommer 141 ganger i straffegjennomføringsloven, og ordet ”skal” forekommer 124 ganger (54/46 %). Når ordet ”kan” forekommer, betyr det oftest at myndigheten utøver skjønn over goder og onder for fangen. Når ordet ”skal” forekommer, betyr det sjelden at myndigheten forpliktes til å gi adgang til goder for fangen. Antakelig vil det først og fremst forplikte myndigheten til å påføre fangen onder, eller fangene til å etterkomme pålegg. Det ville være av interesse å foreta en innholdsanalyse av straffegjennomføringsloven med sikte på ”kan” og ”skal”, utpenslet i alternative former. En slik innholdsanalyse ville kunne gi grunnlag for en ”rettighetsindeks”. Dette har ikke vi ressurser til på det nåværende tidspunkt (det kunne være emne for en masteravhandling), og det er her bare nevnt som retningsgivende for tanken hos de som arbeider med innholdet i straffegjennomføringsloven. Ut over dette kan noen mer konkrete tankestillere gis:

2. ”DOBBELTE KAN”

I loven finnes det mange tilfeller av hva vi kan kalle ”dobbelte kan”. Et eksempel finner vi dette i § 16 1. ledd, der det heter: ”Dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å sikre en fortsatt særlig positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, kan kriminalomsorgen overføre domfelte til gjennomføring av straffen utenfor fengsel med særlige vilkår…” Her skal det først vurderes om slik overføring er nødvendig og hensiktsmessig, men om man kommer til at det er nødvendig og hensiktsmessig, så følger det ikke at man skal overføre, man bare kan overføre. Det er altså en vurdering nr. 2 som skal til. Dette er hva vi vil kalle et ”dobbelt kan” – først kan det være nødvendig og hensiktsmessig, dernest kan man overføre. Fengslet sikrer seg dobbelt. Andre eksempler finner vi i § 20 om frigang, og § 25 om samarbeidsorganer 1. ledd 2. punktum. Som et minstekrav må vi naturlig kreve at det ene ”kan” gjøres om til ”skal”. Det er ikke godt å si om dette vil ha så stor virkning på praksis, men det er i alle fall mer oppmuntrende.

3. ”ENKELT KAN”

Noen ganger opererer loven med ”enkelt kan”, for eksempel i § 19 om dagpenger, der det heter ”kan tilstås dagpenger.”, og § 25 om samarbeidsorgan 1.ledd 1. punktum, der det heter ”… bør kriminalomsorgen etablere samarbeidsorganer…” Ordet ”bør” gir her en viss positiv retning på ”kan-et”, men det dreier seg fortsatt om vidt skjønn. Begge disse tilfeller av ”enkelt kan” kan uten vanskelighet omgjøres til ”skal”. Det dreier seg om opplagte rettigheter. Loven bør gjennomgås grundig med sikte på andre tilfeller av ”enkelt kan” som åpner for goder og som kan (!) omgjøres til ”skal”. Et annet viktig eksempel er § 30 om postsendinger 4. ledd siste punktum.

4. ”BETINGET KAN”

Noen ganger opereres det med hva vi kan kalle ”betinget skal” – fangen ”skal” få en rettighet, men det er likevel betinget, som i § 22 om lufting: ”Innsatte skal så langt som mulig få oppholde seg i friluft hver dag”. ”… så langt som mulig… må strykes. Det er utrolig at man tar forbehold om friluftsopphold i dagens Norge; de nødvendige ressurser må simpelthen skaffes; til dette har kriminalomsorgen en plikt. Loven må gjennomgås med sikte på andre slike ”betingete kan”.

5. ”ENKELT SKAL” OG SANKSJONER OVERFOR FENGSLET

Når det forekommer ”enkle skal” i fangens favør, må sanksjoner settes inn overfor fengslet dersom ikke ”skal-et” blir gjennomført. Et eksempel er § 18 om arbeid, opplæring, program eller andre tiltak, der det heter at ”[k]riminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid”. Her må fengslet eller kriminalomsorgen for øvrig sanksjoneres dersom ikke skal-et gjennomføres. Hvilke sanksjoner som kan komme på tale må utredes. Det kan bli tale om offentlig refselse av fengslet, dvs. påtale som trykkes i en av Kriminalomsorgens eller eventuelt et annet organs publikasjoner; det kan bli tale om en eller flere former for ”foretaksstraff”, som til og med vil kunne innebære økonomisk remunerasjon til fangene som fengslets unnlatelse av å følge plikten vil berøre. En dyp urimelighet som ligger i hele kriminalomsorgen er at mens fangens unnlatelse av å følge plikter regelmessig følges av påtale eller andre refselser, er det ikke gitt påtale eller andre refselser for fengslet eller kriminalomsorgen for øvrig dersom disse unnlater å følge sine plikter. Sanksjonering av fengslet eller kriminalomsorgen for øvrig må innføres i loven. Ellers er det alt for lett for fengslet å omgå rettigheten - i det nevnte tilfellet er antakelig opplæring det mest attraktive aktivitetstilbud – det må sikres at utdanningsmulighet tilgodeses særskilt, og det må sikres at ikke kriminalomsorgen bare finner på et ”aktivitetstilbud” av en eller annen mer eller mindre meningsløs sort (som på Ila på 1960-tallet, med sammenbretting av tobakksposer, eller, også på Ila men på 2000-tallet, ørkesløs pakking av skruer) for å unngå sanksjon.

Dette er bare en smakebit av vår kritikk av straffegjennomføringsloven. Mye mer fremgår av uttalelsen som helhet. Straffegjennomføringsloven må stå sentralt i debatten om den kommende kriminalomsorgsmeldingen.

Emneord: KROM, kriminalomsorg, fengselstraff Av Thomas Mathiesen, Mette-Julie Sundby og Anka Ødegaardshaugen, fra KROMs kriminalomsorgsutvalg.
Publisert 9. mars 2011 14:56 - Sist endra 9. mars 2011 15:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere