Hva skjer når loven kommer?

De siste årene har man sett en markant forandring av prostitusjonsmarkedet her i landet. Spesielt har gateprostitusjonen ekspandert og blitt mer synlig i gatebildet.

Fra tidligere å være dominert av norske rusavhengige kvinner, er det i dag utenlandske og oftest rusfrie kvinner som preger gatebildet. Prostitusjonsmiljøet er presset og bærer preg av konflikter mellom kvinner fra ulike nasjonaliteter. Mediene har skiftet fokus; fra å beskrive prostitusjon som et sosialt problem - til å betrakte prostitusjon som et ordensproblem. Fra og med 1.januar 2009 blir det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester i Norge. Ifølge Storberget er målet å endre holdninger, redusere etterspørselen og dermed gi et mindre marked for menneskehandel. Noen motstandere av kriminaliseringen har på den andre siden anklaget loven for å være et renovasjonsmiddel for å rydde gatene. I den omfattende prostitusjonsdebatten er det imidlertid en gruppe kvinner jeg mener er blitt usynliggjort i stor grad av medier og politikere den siste tiden, nemlig de norske kvinnene i den rusrelaterte gateprostitusjonen. Hvilke konsekvenser vil kriminaliseringen av sexkjøp ha for disse kvinnene? Vil loven virkelig fungere som et sosial-politisk virkemiddel og bidra til økt hjelp for kvinnene? Eller vil den fungere som en renovasjonslov ved å fjerne synlig prostitusjon, mens kvinnenes situasjon kanskje blir verre?

Norge følger i fotsporene til våre svenske naboer, som innførte forbud mot kjøp av seksuelle tjenester allerede i 1999. I boken Kvinnors drogbruk och lagbrott (2003) har Ingela Kolfjord intervjuet fire svenske kvinner som er i prostitusjon for å finansiere sin heroinbruk. Kvinnene forteller om et hardere miljø på gata etter lovforbudet. Ifølge kvinnene har de ålreite kundene og familiefedrene i stor grad forsvunnet fra kundekretsen, mens de mer aggressive kundene har blitt igjen. Prostitusjonen har blitt mer skjult og volden har økt. Videre oppfatter kvinnene at politiet er lite støttende, og får en følelse av å måtte skylde seg selv siden de ruser seg og går på gata. Vil vi se lignende tendenser her i landet?
Pro Sentret har i 2008 utgitt en rapport om vold i prostitusjonsmiljøet. Den er skrevet av Ulla Bjørndahl og Bjørg Norli, og har tittelen Fritt vilt. En undersøkelse om voldserfaringene til kvinner i prostitusjon. I rapporten kommer det frem at trakassering i det offentlige rom har blitt mer utbredt i løpet av de siste årene. De mener årsaken kan være den negative fremstillingen av utenlandske gateprostituerte, og økt fokusering på menneskehandel og prostitusjon. For eksempel har man gjennom sommeren kunnet lese flere avisoppslag om blant annet de nigerianske kvinnenes pågående fremtreden i Karl Johan, og mennenes negative opplevelser som en følge av dette. Mange av de norske kvinnene i prostitusjonen mener økningen av de utenlandske kvinnene, og at gateprostitusjonen er blitt mer synlig, er en viktig årsak til at loven nå kommer.

Selv om det har vært en sterk nedgang i den rusrelaterte prostitusjonen de siste årene, er det fremdeles mange norske kvinner som finansierer sin rusbruk gjennom gateprostitusjon. Videre er det mangel på kunnskap om hvor de resterende norske kvinnene er blitt av. Selv om mange har sluttet i prostitusjon av ulike årsaker, er det trolig en god del som allerede opererer i mer skjulte omgivelser, for eksempel gjennom faste kunder. De rusavhengige kvinnene i gateprostitusjonen er i en særlig sårbar stilling. Rusmisbruket øker faren for å bli utsatt for vold, trusler og trakassering. Frykten blant kvinnene er at den nye loven ikke bare vil føre til mer vold, men også gjøre det vanskeligere å anmelde volden. Prostitusjonen vil trolig gå mer ”under jorden” og derfor bli mer skjult. Dette gjør det i tillegg vanskeligere for hjelpe-apparatet å fange opp de kvinnene som trenger hjelp. Rusavhengige kvinner i gateprostitusjon er allerede en svært marginalisert og stigmatisert gruppe. Selv om loven er ment å beskytte kvinnene, kan man også frykte at det i stedet vil bli enda større avstand mellom de prostituerte kvinnene og samfunnet for øvrig. Første skritt på veien for å hjelpe disse kvinnene er å møte de med medmenneskelighet og respekt. Spørsmålet er om loven vil bidra til å forsterke dette.

Som en del av kriminaliseringen er målet til politikerne at hjelpeapparatet skal styrkes. De snakker om sluttpakker, og om en omfattende utbygging av de sosiale hjelpetilbudene for kvinnene. Men å få kvinnene ut av prostitusjon er ikke gjort på et blunk. Selv om Norge er et land med gode tilbud til kvinner i rus og prostitusjon, er det fremdeles mye som må forbedres. Spørsmålet er; vil kvinnene virkelig få den hjelpen de blir lovet? Det motsatte er om loven i hovedsak bidrar til en opprydding av gatene: at den synlige gateprostitusjonen i stor grad forsvinner, mens det virkelige problemet fortsetter i det skjulte. I Italia har man for eksempel kriminalisert både kjøp og salg av seksuelle tjenester på offentlige steder, altså den synlige prostitusjonen. ”Ute av syne, ute av sinn” er et ordtak som beskriver en slik tankegang.

For å hjelpe kvinnene i den rusrelaterte prostitusjonen må man ta tak i hovedårsaken til selve handlingen, nemlig rusbruken. Metadonbehandling har vært en viktig faktor for mange av kvinnene som har sluttet med prostitusjon. Men langt i fra alle får metadon. Og for de som oppfyller de nokså strenge kravene, er det ikke uvanlig å måtte vente i alt fra uker til mange måneder på behandlingsplass. Samtidig hører vi om at behandlingsplasser i rusomsorgen legges ned. Og ikke minst er mangel på bolig for mange et stort problem. I Norge har alle en rett til tak over hodet, men langt i fra alle har det. Og ikke alle kvinnene har gode erfaringer med sosialkontoret og hjelpeapparatet, selv om rettighetene ser bra ut på papiret. Også innenfor sosialsektoren trengs det forbedringer, og det må opparbeides større respekt og medmenneskelighet i møtet med marginaliserte grupper.

Et annet viktig poeng er at mange av de norske kvinnene i gateprostitusjonen begynte med rusbruk og prostitusjon tidlig i ungdomsårene. Disse kvinnene mangler gjerne både fullført skolegang og annen jobberfaring. I rusmiljøet finner mange solidaritet, respekt og et samhold som de mangler i storsamfunnet. Kvinnene trenger en tettere oppfølging og ettervern i tillegg til behandling. De må integreres i samfunnet. Her er det viktig med tilbud om skolegang og arbeidstrening, og at kvinnene har en alternativ arbeidsplass å gå til. Pro Sentret, Norges kompetansesenter for kvinner og menn i prostitusjon, har i lang tid jobbet hardt for å bedre levevilkårene til prostituerte. Og de vil øke satsingen ytterligere etter at forbudet mot sexkjøp inntrer. I høst blir det ifølge Liv Jessen, lederen av Pro Sentret, også egne tiltak for de norske kvinnene med rusproblemer. Imidlertid mener hun den største ufordringen nettopp blir å få arbeidsgiverne interessert. I 2007 sendte nemlig Pro Sentret brev til 50 arbeidsgivere i håp om å skaffe jobb til de prostituerte, noe som resulterte i kun ett svar - som var negativt.

Politikerne sier at hjelpetiltak skal styrkes med lovendringen. Men det vil være behov for store økonomiske ressurser for at kvinnene skal få den hjelpen de trenger. Dette i tillegg til at politiet har behov for økte ressurser for å håndheve loven, noe som jo også koster penger.

Kampen om selve loven mot kjøp av seksuelle tjenester i Norge ser ut til å være over. Men den viktige kampen om hvordan loven skal fungere i praksis, gjenstår. Vil loven bidra til å bekjempe prostitusjon og menneskehandel og gi utstrakt hjelp til kvinnene, eller vil den rydde opp i gatene mens det virkelige problemet fortsetter i mer skjulte, og for kvinnene trolig farligere, omgivelser? Nå må myndighetene og politikerne stadig minnes om sine løfter om omfattende og relevant hjelp til kvinnene i prostitusjonen. Her har ikke minst kvinneorganisasjonene en jobb å gjøre som aktiv pressgruppe. Hvis loven i praksis får som funksjon å skåne turister og andre for byens skyggesider, mens lite eller ingenting skjer for å hjelpe kvinnene i prostitusjonen, vil det være et svik. Da har vi virkelig omdefinert prostitusjon fra et sosialt problem til et ordensproblem.

Emneord: prostitusjon, rusomsorg, gatefolk Av Guro Buseth
Publisert 9. mars 2011 13:28 - Sist endra 12. mars 2011 18:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere