Informasjonsflyten i fengslene

Lørdag 2. februar 08 våknet vi til en – for kriminalister, rettssosiologer og kriminologer – sensasjonell kronikk i Aftenposten. Under tittelen ”Fangers personvern brytes”, fortalte seniorrådgiver i Datatilsynet Cecilie L.B. Rønnevik om et tilsyn som Datatilsynet hadde foretatt på Ila fengsel, forvarings og sikringsanstalt. 

Bakgrunnen var en kronikk 31. juli i fjor av en anonym fange, 03/43, der fangen fremholdt at personopplysningsloven tilsidesettes i fengsel og at ansatte og vikarer bl.a. snoker i sykejournaler. Det tilsynet som Datatilsynet etterpå foretok, gir fangen helt rett. Personvernet til innsatte og deres pårørende er ikke ivaretatt.

Rønnevik i Datatilsynet skriver bl.a.:

Datatilsynets kontroll viste imidlertid at kriminalomsorgens systemer ikke på noen måte er egnet til å ivareta konfidensialitet. Mer enn 4000 personer har tilgang til opplysningene om de innsatte og deres pårørende. Tilgangen er ikke begrenset til å gjelde de innsatte den enkelte arbeider med, eller innsatte ved egen anstalt.

Rønneviks kronikk bygget på en 19 siders rapport og påbud om å rette åtte ulike forhold. Det heter i Kriminalomsorgens egen pressemelding:

Konkret retter kritikken seg mot kriminalomsorgens IKT- systemer for data om innsatte og domfelte. Datatilsynet kritiserer at for mange tilsatte har tilgang til ulike opplysninger om innsatte, og fengselets praktisering av personopplysningsloven i forhold til å innfri de registrertes rettigheter, herunder varsel, rett til innsyn, retting og sletting av informasjon.

Kritikken er oppsiktsvekkende. For det første er dens innhold, som går på ulovlig flyt av informasjon om fanger og andre i fengslene, meget alvorlig. Også fanger har rett til privatliv – så langt det er mulig innenfor et fengsel, og fanger har en selvfølgelig rett til personvern. Dette er noe som kanskje ikke offentligheten, og sikkert ikke kriminalomsorgen, har vært seg bevisst. Rønnevik skriver: ”Fanger har altså rett til personvern, og respekt for den eventuelle rest som er igjen av privatliv i fengselet”. Fanger har i årevis påstått at informasjonsflyt finner sted, uten å få gehør for det. Kristoffer Walland fra Juss-Buss skrev for noen år siden en avhandling om flyten av informasjon mellom politiet og fengslet. Nå har heldigvis Datatilsynet tatt ordet, og saken har fått fullt gjennomslag.

Men saken er også oppsiktsvekkende på en annen måte. Den er et meget godt eksempel på at fanger omtrent bare har mulighet til å få klagemål skikkelig belyst når de går ”ut” av systemet og henvender seg til annen myndighet enn kriminalomsorgens egne organer. Intern kritikk gjennom kriminalomsorgens organer, opp til øverste myndighet, har alt for lett for å bli nøytralisert – klager tar ofte for lang tid til at de fortsatt er aktuelle når resultatet foreligger; fengslets forståelse av virkeligheten og det som har skjedd legges mye lettere til grunn enn fangens forståelse. Bukken som passer havresekken er velkjent. Men når fangen går ut av systemet og henvender seg til en myndighet som Datatilsynet (i dette tilfellet tok Datatilsynet som sagt selvstendig initiativ på bakgrunn av en kronikk) eller Sivilombudsmannen, har han eller hun en sjanse.

Et synspunkt som har vært gjort gjeldende for å bøte på noe av dette, er å innføre en ombudsmannsordning for fanger. En slik ordning ville selvfølgelig måtte være helt selvstendig og uavhengig. Ombudet og personalet på ombudets kontor måtte ikke i det hele tatt komme fra kriminalomsorgens sentrale forvaltning eller dens ytre etat. De måtte komme utenfra. Ombudet måtte også ha som oppgave å bistå fangene i deres klagemål.

Vi mener dette er en tanke som bør utredes i samband med den stortingsmelding om kriminalomsorgen som er på trappene, og som ventes før sommeren. For det er viktig at noe alvorlig gjøres med fangenes muligheter for å effektivt å klage på kriminalomsorgens mange vedtak og store innflytelse over deres livssituasjon. 

Emneord: Personvern, fengselstraff, kriminalomsorg Av professor Thomas Mathiesen
Publisert 7. mars 2011 15:21 - Sist endra 7. mars 2011 15:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere