Slutt på dublering - dubiøs retorikk fra Justisdepartementet

Nyårets tilsynelatende gladmelding fra Justisdepartementet, til overmål publisert 1. nyttårsdag, var at det skulle bli slutt på ordningen med dublering i norske fengsler fra 15. april 2008. I mediene ble dette stort sett presentert som en ubetinget gladmelding, av stor betydning for fangene. 

I selve pressemeldingen fra departementet er det imidlertid en begrensning som de færreste forstår betydningen av, og som røper at departementet bruker begrepet dublering i strid med vanlig språkbruk.

Etter departementets oppfatning er dublering at to innsatte deler en celle som er beregnet for én person. Etter vanlig språkbruk, og etter fengselslovgivningens vanlige system, må dublering forstås som at to innsatte deler samme celle. Så vel etter straffegjennomføringsloven (§ 17, første ledd, tredje punktum) som etter tidligere fengselslovgivning har den selvfølgelige hovedregel vært at fangene skal ha enerom om natten, mens andre regler legger opp til fellesskap om dagen. Dette er også i samsvar med Europarådets europeiske fengselsregler.

Det framgår av departementets pressemelding at ordningen med at to soner på celler som er beregnet for én er et tallmessig lite problem, 20 ekstra plasser i 2006 og 15 i 2007.

Det må kunne leses implisitt ut av pressemeldingen at departementet ikke har tenkt å gjøre noe som helst med det betydelig større problemet som har vært brukt systematisk over lang tid: Bruk av flermannsceller. Ikke bare to, men også tre og fire på én celle.

I 2004 skrev Inger Spakmo en masteravhandling ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi om dette temaet, ”Tvungent fellesskap”. Dette er en rettssosiologisk undersøkelse om bruk av flermannsceller i norske fengsler. Avhandlingen dokumenterer alvorlige problemer ved bruken av flermannsceller. Hennes tall fra 2003 viste at det var flermannsceller i halvparten av de lukkete fengslene i Norge, totalt 35 tomannsceller, 4 tremannsceller og 25 firemannsceller. Undersøkelsen hennes er konsentrert om det eneste lukkete fengselet i Norge som har firemannsceller.

”Stuet inn som kyr”, ”Du føler deg egentlig som et dyr når du kommer inn der”, ”Du blir behandla som dyr” er uttalelser som går igjen i intervjuene med fangene. Det rapporteres om alvorlige helsemessige problemer og smittefare med flermannsceller, alvorlige problemer med det sosiale livet på cellene, problemer med bruk av rusmidler og problemer med trusler og vold. Blant de alvorligste problemene er at syke og friske havner på samme celle, at fanger blir mobbet og utsatt for trusler og vold og at det er en mangel på privatliv som er sykeliggjørende. Avhandlingen til Spakmo går detaljert inn i de konkrete problemene som oppleves av så vel fanger som ansatte i fengslene, og hun kommer med detaljerte forslag til hvordan problemene kan løses. Konklusjonen er at straffegjennomføringsloven § 17, første ledd må endres, slik at det bare blir adgang til å bruke flermannsceller overfor fanger som selv ønsker dette. Det er uakseptabelt å bruke flermannsceller under tvang.

Det er å håpe at Justisdepartementet kan gå løs på dette problemet, som er betydelig mer alvorlig enn å få slutt på at celler som er beregnet for én person blir brukt av to. 

Emneord: fengselstraff, dublering, soningsforhold Av Kristian Andenæs
Publisert 7. mars 2011 15:08 - Sist endra 7. mars 2011 15:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere