YouTube-justis

For litt mer enn ett år siden skrev jeg en ukens spalte for kriminalpolitikk.uio.no om politiets bruk av en egen internettside for å lette samarbeidet med publikum i jakten på den etter hvert meget omtalte Lommemannen .

Hovedpoenget mitt da var at politiets publikumsfrieri via Internett burde forstås i sammenheng med en tendens David Garland (2001) beskriver, hvor justismyndighetene i økende grad og på stadig nye måter inngår partnerskap med private eller halvoffentlige aktører – alt fra interesseorganisasjoner og vekterfirmaer til den enkelte privatperson. Dermed spres også ansvaret for en vellykket kriminalitetsbekjempelse på flere skuldre, og politiets suksess eller fiasko gjøres til et felles ansvar.

I mellomtiden er Lommemannen, etter storstilt opptrapping av etterforskningen, tatt i Bergen. Pågripelsen var lenge varslet og velregissert fra politiets side – så sent som en uke i forveien av arrestasjonen var den vanskelige og omfattende etterforskingen hovedsaken i Aftenpostens fredagsmagasin. Når jeg nå tar opp igjen denne tråden er det ikke for å diskutere hvilken straff Lommemannens forbrytelser fortjener, om eller når det er riktig av mediene å identifisere ham, om de i praksis allerede har gjort det, eller om Tor Erling Staff er helgen eller djevel. Jeg avsluttet forrige runde med å spørre om hva som kan komme til å bli neste ledd i utviklingen mot en stadig mer teknologisert, TV-tilpasset og delprivatisert kriminalitetskontroll. Uka som gikk ga et svar. Dagbladet kunne 13.02.08 fortelle om et ran av en gullsmedbutikk i Århus. Den voldelige raneren hadde gått brutalt til verks, og kommet seg unna med smykker til en verdi av mellom 1 og 1,5 millioner danske kroner. Så langt en ikke spesielt uvanlig historie. Det spesielle ved dette tilfellet, var at gullsmeden bestemte seg for å legge ut overvåkningsfilmen fra butikken på internettsiden YouTube, en meget populær side for deling av såkalt brukergenerert innhold, under den fengende tittelen ”Nobody hits my wife!!!!” Filmen avsluttes av en kort tekst hvor gullsmeden utlover en dusør på 25 000 danske kroner for tips som fører til at raneren arresteres, slik at han, som han skriver, kan få tatt igjen med samme mynt.

For sikkerhets skyld la Dagbladet ut videoen i sin helhet også på sin egen side. Muligens kloke av skade, eller som resultat av en pågående debatt om graden av redaksjonelt ansvar for innholdet i nettdebatter, valgte avisen å ikke åpne for leserkommentarer i dette tilfellet. Meddelsomme lesere trengte imidlertid ikke å gjøre mer enn å klikke seg videre til YouTube for å få uttrykke seg i sakens anledning. Og en forarget offentlighet lot seg ikke be to ganger. I skrivende stund er videoen sett i underkant av 106 000 ganger, og 766 personer har følt seg kallet til å skrive på en kommentar. En nokså overflatisk gjennomlesning tyder på at kommentarene, foruten en kort diskusjon om videoens autentisitet og en lengre ”tullediskusjon” mellom folk som tar på seg ansvaret for udåden, tematisk deler seg i tre typer.

En stor andel kan beskrives som utbrudd over hvor jævlig det hele er, oftest også ledsaget av ønsker om at gjerningsmannen blir tatt og straffet hardt. Som flere utbryter i sinne: ”Han skulle bare skydes! Lige på stedet!” og ”Ingen slår kvinnfolk!” Dernest er det en del som kommenterer det man ser på filmen. Hovedtyngden her handler om hvordan de kvinnelige butikkansatte burde ha handlet annerledes i den dramatiske situasjonen. Mange mener de kvinnelige butikkansatte burde ha holdt seg mer i bakgrunnen: ”Forstår ikke hvorfor de blander sig når der kommer en voldelig, fysisk stærk og hætteklædt mand ind i butikken.” Disse kommentarene har umiskjennelig snev av sportskommentar over seg.

Til slutt gir en del velmente innspill om hvor veien bør gå videre. Gullsmeden får råd om hvordan han kan sikre butikken bedre i fremtiden: ”Can you have a gun in your store? You should get one to protect you place from criminals.” Politiet får råd om hvordan de bør legge opp etterforskningen: ”You should review surveillance tapes from a few days prior to the robbery to see if anyone is looking around in a suspicious manner. Perhaps he looked at what he thought would be most valuable and what route and order he would be picking the jewellery in.” Det mest interessante i denne sammenheng er likevel scrollefeltet til høyre på siden med overskriften ”Related videos”. Her har YouTube automatisk samlet filmsnutter som kanskje kan interessere brukere som likte ”Nobody hits my wife!!!!”-filmen. Filmer som ”Armed robbery in downtown Los Angeles” og ”Violent attack with blade outside store” skal vise virkelighetens kriminalitet, fanget på film. Bildene er kornete og hakkete, de fleste filmene uten lyd. Man kan klikke seg videre til stadig nye beslektede filmer av innbrudd, ran og vold fra hele verden. Når YouTube likevel ikke per i dag fungerer som en internasjonal privat dusørjegersentral, er det fordi de fleste filmene, ulikt den fra Århus, er lagt ut i underholdningsøyemed. Her florerer ranere som selv blir banket opp og innbruddstyver som faller og slår seg. Gullsmedens bønn om hjelp til å fakke raneren drukner i hundrevis av filmer som ser ut til å kjempe om tittelen The worlds funniest crime video.

To dager senere kan Dagbladet fortelle at saken er oppklart. To menn er tatt i forbindelse med ranet. ”Jeg er veldig fornøyd” uttaler gullsmeden. ”Det ser ut til at det er et anonymt tips som førte til at de ble tatt, og jeg tror det er store sjanser for at YouTube-videoen og oppmerksomheten rundt saken er grunnen til tipset”. Historien har dermed fått sin passende avslutning.

For et drøyt år siden kunne norsk politi stolt forklare at de for første gang hadde tatt i bruk en egen nettside for å involvere publikum i kampen mot en bestemt forbryter. Kanskje er slikt allerede avleggs?

Litteratur

Garland, David (2001): The culture of control : crime and social order in contemporary society. Chicago: University of Chicago Press. 

Emneord: internett, YouTube, massemedia Av Thomas Ugelvik
Publisert 7. mars 2011 15:25 - Sist endra 7. mars 2011 15:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere