Jenters vold - feminitet på ville veier?

”Det er som jeg sier til disse jentene når jeg sitter i samtaler med dem, at det er ingen gutter som synes vold er noe pent eller søtt eller feminint!” 

Vold har tradisjonelt blitt forbundet med egenskaper som kjennetegner maskulinitet, og har til en viss grad blitt godtatt som en naturlig og forventet, om enn uønsket, del av gutters maskulinitet. Forestillinger om kjønn og kjønnsroller spiller inn på våre forståelser av vold. Det innledende sitatet stammer fra en undersøkelse hvor jeg tok for meg nettopp forestillinger om bruk av vold, med fokus på jenters vold. Gjennom samtaler med personer som på ulike måter arbeider med ungdom, fokuserte jeg på hvordan jenters vold blir beskrevet og forstått. Historiene som ble fortalt, forklarte jenters vold på ulike måter: som uttrykk for modernitet og likestilling, som uttrykk for jenters egne opplevelser av vold og misbruk, eller som noe som kan forklares med bakgrunn i etnisitet eller familieforhold. Et fellestrekk i disse historiene, er hvordan vold hos jenter i stor grad kobles sammen med forestillinger om kjønnsroller, om ønsket og forventet femininitet. Jenters vold medfører et brudd med tradisjonelle forståelser av hva det å være jente betyr, og med det følger et ønske om å kunne forklare voldshandlingene. Hva har tanken om vold som noe grunnleggende maskulint å si for hvordan jenter møtes ved bruk av vold?

Kultur og kulturelle forestillinger om kvinnelighet har en innvirkning på hvilke idealer som fremstår som ønskelige hos jenter, hvilke måter å være jenter på som antas å ville gi størst sosial gevinst. Historier og fremstillinger om jenters vold, kan si oss noe om denne normative femininiteten, og om hva brudd med forventet femininitet kan innebære. Forståelser av vold hos jenter, dreier seg i stor grad om forestillinger om femininitet.  Ved å leve ut en femininitet i passende mengde og form, vil man være jente på ”riktig” måte.  Vold fungerer ikke som en del av denne femininiteten.

Jenter som bruker vold omtales ofte som tøffe jenter. Deres vold fremstår på én side som uttrykk for en ny type femininitet, et signal om at dagens jenter ikke vil la seg undertrykke eller pelles på nesa. Selvstendighet og evne til å stille seg på linje med gutta fremstår som et ideal for jenter i dag, samtidig som tradisjonell femininitet presenteres som mer eller mindre utdatert. Dette kunne tenkes å skape et større handlingsrom for jenter. Men bruk av vold medfører også et brudd med tradisjonelle ideer om kvinnelighet, og volden kan dermed skape avstand mellom jentene og anerkjente femininitetsidealer. Jenters ”tøffhet” oppleves som en reaksjon på at de ikke mestrer å møte de kulturelle og sosiale kravene som stilles til dem. Jenters vold fremstår både som uttrykk for en ny femininitet, og som brudd med en tradisjonell femininitet.

Heller enn at femininitet fremstår som et ideal hvor bestanddelene er tydelig avgrenset, kan idealet sies å handle om en balansegang.  Det kan virke som om utpreget kvinnelighet i tradisjonell forstand gir mindre status for jenter i dag, samtidig som ”voksen” seksualitet og vektlegging av tradisjonell femininitet på den andre siden i noen sammenhenger fremstår som en viktig del av den sosialt opphøyde femininiteten. Diskurser om likestilling oppfordrer dagens jenter til å være bevisst sin rolle som kvinne, ved ikke å la seg undertrykke eller gjøre seg avhengig av andre. Samtidig fremmer kulturen bilder av mer tradisjonell kvinnelighet og seksualitet som ønskelig også hos dagens jenter. Så hvordan kan man som ung jente møte disse motsetningsfylte forventningene?

Dagens jenter har flere muligheter enn hva jenter tradisjonelt har hatt, både i forhold til utdanning, arbeid, kjærlighetsliv og familieliv. Men samtidig har det blitt mer utfordrende å møte idealene. Idealene på femininitet som dagens unge jenter stilles ovenfor, innebærer en balanse mellom tradisjonalitet og modernitet. Utfordringen for dagens jenter, ligger i at visse aspekter ved ”oppskrifter” på femininitet har endret seg nokså drastisk, mens andre aspekter fortsatt i stor grad inneholder det samme som tidligere. Fra en vektlegging av den skjøre, vakre og hjelpeløse kvinneligheten, ser det nå ut som om dagens idealer handler mer om selvstendighet og styrke. Men disse endringene har kanskje kun funnet sted på overflaten. Det kan virke som om de kulturelle oppskriftene på femininitet har gjennomgått endringer, slik at rommet for å utforme femininitet i praksis har blitt større. Men å skulle bevege seg inne i dette rommet som jente, styres fortsatt av forventninger til normativ kvinnelighet, og er ikke uproblematisk.

Økt fokus på hvilken plass kjønnsroller har i dagens samfunn, kan ha en positiv effekt ved at dagens unge jenter oppnår en bevissthet rundt begrensninger ved tradisjonell femininitet. Samtidig kan det fungere på en måte som gjør at kjønn og kjønnsroller blir noe som handler om jenter og kvinner. Og istedenfor å virke frigjørende, kan dette gjøre at tradisjonelle tanker om ulikheter mellom kjønnene videreføres, og at jenters liv fortsatt i stor grad vil preges av å dreie seg om å klare å oppfylle kulturelle idealer. Mens menn og gutter ofte fremstår som kjønnsnøytrale, trekkes kjønn og kjønnsforskjeller inn i forklaringer på jenters handlinger. Selv om det tradisjonelt kvinnelige kanskje ikke lenger fremheves som et ideal for jenter, fremstår fortsatt det å inneha den kulturelt ønskede femininiteten som et mål. Sosiale og kulturelle strukturer skaper forestillinger om hvilke måter å være jente på som oppfattes som passende. Selv om femininitet kan romme ulike egenskaper avhengig av sted og miljø, finnes visse felles grenser som ikke kan overskrides uten å miste tilgangen til en normativ femininitet.

Så hvordan kan jenters vold møtes på best mulig måte? Hvordan kan vi være bevisst kjønnsrollers betydning uten å styres av forestillinger om dem? Vold er noe som heller ikke hos jenter bør tolereres eller unnskyldes. Vi bør være oppmerksomme på ikke å gjøre jenters vold til noe som handler om uttrykk for femininitet eller måter å være jente på, hvis det går på bekostning av å se voldshandlingene for hva de er, nemlig skadelige handlinger uavhengig av hvem som utfører dem. Det å være jente bør ikke fungere som unnskyldning for voldsbruk, ved at jenter fremstilles som irrasjonelle eller selv ofre. Volden bør heller ikke forklares ut ifra jenters grad av femininitet eller mangel på denne. Man kan da risikere at det i arbeid med jenters vold fokuseres på nettopp normativ femininitet og på hvilke måter jenter bør utforme sin femininitet på, og ikke på hvordan jenters vold på best mulig måte kan møtes og håndteres som individuelle hendelser.

Resultatet kan bli en forståelse av at jenter som bruker vold først og fremst trenger veiledning tilbake til en jenterolle de ikke vet hvordan de skal fylle, ved at deres handlinger oppleves som maskuline uttrykk. Eventuelle ulikheter mellom kjønn er ikke noe som bør overses, men noe som tvert imot kan være viktig å være oppmerksom på i arbeid med ungdom. Men ved å gjøre jenters handlinger til noe som kan tolkes og forstås ut fra forestillinger om femininitet, vil jenters vold fortsatt fremstå som noe som handler om brudd med den normative femininitetens innhold. Det er tvilsomt om denne forståelsen kommer verken jenter eller mennesker som arbeider med ungdom til gode.  

Emneord: vold, kvinners kriminalitet, feminiteter Av Silje Stenberg
Publisert 22. feb. 2011 17:17 - Sist endra 25. feb. 2011 18:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere