Den ulovlige handelen med truede arter

Ulovlig handel med truede dyr-og planetarter estimeres til å være den nest største ulovlige handel i verden.

Denne kronikken ble publisert i Klassekampen 25. juli 2012. Med forfatterens tillatelse legger vi den også ut her.

 

I denne tvilsomme tetposisjonen grupperes den sammen med narkotikahandel, våpenhandel og menneskehandel. Handelen øker, bl.a. som følge av internett som gjør handel med produkter som inneholder truede arter enkelt, og på grunn av en økende kinesisk middelklasse som har gitt flere økonomiske midler til å kjøpe tradisjonell medisin som for eksempel inneholder nesehorn, og deler av tiger og bjørn. Derfor kan den snart utgjøre den største ulovlige handel, med en rekke utryddede arter som konsekvens. Når en art forsvinner, påvirkes også denne artens økosystem. Det er derfor påtvingende å fokusere på denne virksomheten, dens forskjellige former, og dens konsekvenser.

Selv om de økonomiske estimatene i den ulovlige handelen er usikre på grunn av dens skjulte karakter, beregnes de til fra 36 til 120 milliarder kroner i året, mens den legale handelen i såkalt ”wildlife” beregnes til fra 30 til 300 milliarder kroner i året, og helt opp til 960 milliarder kroner i året, ifølge Greg Warchol. Disse estimatene sier ingenting om konsekvensene i form av mishandling, lidelse og død for de mange millioner dyr og fugler som røves fra sine habitater og/eller drepes, men de sier mye om insentivene bak handelen som er de store økonomiske gevinstene den tilbyr, og markedene de profitterer på. For dyrene selv gjør det ingen forskjell om handelen er legal eller illegal, da de uansett ender opp som døde eller som evige fanger.

Dyr brukes altså f.eks.i asiatisk medisin; som neshorn, bjørners galleblærer, moskushjort og tiger. Neshornet og elefantenes støttetenner brukes som segl, dolkeskaft og andre pyntegjenstander.  Papegøyer,  reptiler og en rekke andre arter går inn i kjæledyrmarkedet. Tigere brukes også som trofeer, pels og samleobjekter og sjeldne rovfugler stoppes ut eller ender i hendene på saudiarabiske sheiker, for å brukes i falkonering.  Krokodiller og slanger brukes i belter, sko og vesker, primater brukes i eksperimenter, størens rogn til kaviar, tibetansk antilope drepes for å bli shahtoosh-sjal. En stor andel av de dyrene som tas levende overlever ikke ferden frem til bestemmelsesstedet, for eksempel dør 75-90% av papegøyene som tas på vegen. Dette skyldes de forholdene de pakkes sammen under, med tapede nebb og vinger, stappet ned i flasker og kofferter. Dødeligheten blant viltfangede reptiler er så høy at de sammenlignes med avskårne blomster.

Profitørene bak handelen er både lokale som, f. eks. tar alle papegøyene fra redene i yngletiden for å få tilskudd til inntekten, lokale jegere som selger dyr til lokale oppkjøpere i form av ”bushmeat”, huder, støttenner, horn, skinn, pels, ull osv. som videreselger til det internasjonale markedet. Fordi denne handelen er like lukrativ som narkotikahandel, men med langt mindre oppdagelsesrisiko, og gjennomgående har lave strafferammer, står også organiserte kriminelle bak handelen. De kombinerer også narkotikahandel med handel i truede dyrearter.

Handel med truede arter reguleres i CITES-konvensjonen, som trådte i kraft 1.7.1975, hvor 175 land nå er med, inkludert Norge siden 1976. Landene som deltar i samarbeidet er forpliktet til å sørge for at CITES inkorporeres i eget regel/lovverk og at brudd på konvensjonen straffeforfølges. I CITES organiseres artene etter hvor truet de er, i appendiks 1, 2 og 3, som avgjør i hvilken grad det kan handles med den. Individer som tilhører CITES-listete arter må følges av import og eksporttillatelser. Selv om CITES har bidratt til en reduksjon i handelen med visse arter, kan konvensjonen også bidra til å legitimere handel med dyr idet de kun tilkjennes verdi i form av ressurser for menneskelig konsum. Et annet problem er eksistensen av parallelle markeder, legale og illegale, manglende kompetanse i å skille lovlige fra ulovlige arter, og forfalskning av dokumenter og problemer med å gjenkjenne et CITES-dokument, som varierer fra land til land, samt korrupsjon. Dette er viktig å ha i mente angående en eventuell opphevelse av reptilforbudet i Norge.

En pågående studie viser at Norge er en del av det internasjonale markedet, både i form av rovfugl som tas ut, og dyr og gjenstander som tas inn, og at dette feltet ikke er tilstrekkelig prioritert. Det finnes ikke en samlet oversikt over det registrerte omfanget over CITES-saker, mørketallene er store. Det synes å være få domfellelser og lave straffer, hovedsakelig i form av bøter. 

Ferietiden aktualiserer problemstillingen, da mange reiser til utlandet hvor de faller for fristelsen til å kjøpe en skilpadde på det lokale markedet, et belte i pytonslangeskinn eller krokodilleskinn, eller noen søte, tørkede sjøhester. Dermed tar de del i den illegale handelen med truede arter.

Tolldirektoratet la nylig frem sin beslagsstatistikk, hvor det fremgår at det i første halvår 2012, var 29 beslag, hvorav mesteparten er kaktusen hoodia som brukes i slankemiddel. Beslagene består også i krokodillehoder, koraller, tau av flodhesthud, sjøhester, levende kameleoner og skilpadder, samt utstoppede rovfugler.  I fjor ble flere tatt på vei inn i landet med et stort antall fugler, og også med slanger og andre reptiler.  For eksempel Jacopapegøyer som er CITES-listet og tas inn til Norge fra Nederland, er sannsynligvis viltfanget da de bare kostet 1500 kroner pr. stk.  Viltfangede fugler er billigere enn håndoppdrettete. 

Mange som deltar i den ulovlige handelen er ikke klar over hva de er med på. Informasjon er derfor svært viktig for å underminere markedene. Ett enkelt virkemiddel kan være å informere turister på vei ut av Norge om CITES, og om den fare den ulovlige handelen utgjør for de drøyt 5000 dyreartene og 29 000 planteartene som er truet – en  tredel av jordens arter.  Dette kunne bl.a. gjøres ved å sette opp en monter sentralt i avgangshallen på Gardermoen og ved å legge ut informasjonsbrosjyrer. Kanskje kunne det bidra til at neste turist avstår fra å ta med seg en morsom pil og bue pyntet med fjær fra utrydningstruede fugler, den fine  krokodilleskinnsvesken eller den lille skilpadden til salgs på markedet.  Og kanskje kan en også avstå fra nettkjøp av hoodiabaserte slankemidler.

Emneord: organisert kriminalitet, grønn kriminologi Av Ragnhild Sollund
Publisert 25. juli 2012 10:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere