Verdensnyhet: fangetallene går ned i Sverige

Vi trykker her en revidert versjon av manuskriptet til Thomas Mathiesens innlegg holdt på et møte arrangert av KROM den 26.5.2014. Det begynner slik:

"I de korte minuttene som står til rådighet har jeg lyst til å ta dere med på en reise. Ikke fordi stedet er langt borte, men fordi det er knyttet litt tvil til noe av informasjonen som reisen gir. Det har skjedd noe i Sverige. Litt av en verdensnyhet. Fangetallene i verden går stort sett oppover. Men i Sverige viser de seg å gå ned. De går ikke bare litt, men mye ned. Hele 25 % i løpet av et tiår."

Professor em. Thomas Mathiesen avbildet under the European Group for the Study of Deviance and Social Controls konferanse 2013 avhold i Oslo ved IKRS. Mathiesen var en av grunnleggerne av European Group i 1973, og en hovedforedragsholderne ved 40-års jubileet 2013. Foto Astrid Renland.

I Sverige var det 5. 722 fanger (utenom varetekt) per 1. oktober 2004. Det var et topp-år. Omtrent ti år senere var tallet 4 377 (utenom varetekt).  De med aller lengst straff har riktignok gått litt opp - de med 14 års fengselsstraff eller mer (innbefattet livstidsstraff) steg fra 161 til 266 gjennom tiåret.  Alle andre grupper sank betraktelig. De med fengselsstraff fra 4 år opp til 14 år sank for eksempel med 254 personer.

Nedgangen er omtrent likt fordelt mellom kortere (opp til 1 år) og lengre (mer enn 1 år, opp til 14 år) fengselsstraff.

Nedgangen gjelder nesten bare for svensker (-1 268), i mye mindre grad for utlendinger (-267).

Bare fanger med seksuallovbrudd har steget (fra 339 til 440 personer). Fanger med narkotikastraffer sank med - 434 personer, de med tyverier sank med -237 personer, de med vold og ran sank med -301 personer (tallopplysninger fra professor Hanns von Hofer ved Universitetet i Stockholm). Disse endringene ser, i følge svenske kriminologer, ut til å være stabile.

Det første og viktige spørsmålet er naturligvis: Hvorfor har fangetallet gått så dramatisk ned? Vi vet ikke helt, men kan antyde noen muligheter.Hvis den registrerte kriminaliteten hadde sunket like markert som fangetallet i det svenske samfunn, kunne det ha vært en årsak. Det ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle. Noen korte eksempler som må tas med alle forbehold for unøyaktigheter.

Den registrerte voldskriminaliteten steg markant i Sverige fra midten av 1990-tallet og i det første tiåret av 2000.

For boliginnbrudd steg innbruddene generelt mellom 2006 og 2009 i alle de tre skandinaviske land. Men videre fram mot 2012 var det stort sett en fortsatt stigning i Sverige.

Antall anmeldelser for narkotikalovbrudd – som riktignok innebærer varierte lovbrudd - har stadig økt siden 1975 i Sverige. Mellom 2000 og 2009 ble antall anmeldelser fordoblet. I perioden er lovgivningen blitt hardere og ressursene til bekjempelse større.

Jeg føyer til at i Norge var det, grovt sett, en nedgang eller stabilitet i registrerte kriminalitetstyper. Den registrerte kriminaliteten har ikke vært lavere på 20 år. Det anmeldes 40 000 færre lovbrudd enn for ti år siden. Det er særlig innenfor tyverier at nedgangen er tydelig. Antallet voldsanmeldelser pr. innbygger har ligget stabilt for hele 2000-tallet. Levekårsundersøkelser viser tilsvarende. Men tross nedgangen/stabiliteten er det hos oss fulle fengsler. I Sverige har det vært en oppgang i den registrerte kriminaliteten. Men der står fengslene halvtomme. Denne situasjonen er merkelig og meget motsetningsfylt.

Jeg tror den har med rettslige institusjoners rettspolitikk å gjøre. Det ser ut til at endringer i hva domstolene gjør i Sverige står bak. For de kortere fengselsstraffene, 6-11 måneder, ser domstolene ut til å ha foretrukket ikke-fengselsmessige løsninger, som samfunnstjeneste. For de siste årene har også, så vidt jeg har fått opplyst, et par dommer i narkotikasaker – i Høyesterett – spilt en rolle (tidspunktet for endring i Høyesteretts praksis kan være noe usikkert). Et fåtall dommer i Høyesterett sender viktige signaler til lavere domstoler. Høyesterett har krevd av domstolene at de ikke så slavisk skal holde seg til «sentencing guidelines» i form av tabeller over mengden av narkotika, men i større utstrekning trekke inn andre omstendigheter.

I denne situasjonen har Frp-ledelsen av det norske Justisdepartementet foreslått å leie tomme fengselsplasser i Sverige. Norge går altså i fullstendig motsatt retning, og har fulle fengsler. Dette er rett og slett pinlig.  Sverige har så vidt jeg vet avslått leietibudet. Hvem skal styre svenske fengsler fulle av fanger fra Norge?

Hva betyr så den store forandringen i svensk kriminalpolitikk for KROM-folk og kritiske kriminologer? Det er nærliggende å se endringen som et eksempel på at litt lysere tider nå kommer, i hvert fall i et viktig naboland til Norge, og i hvert fall for en stund.  Jeg vil gjerne tro dette. Det støttes av at alternativ supervisjon også er i stigende bruk (også opplysninger fra von Hofer).

Jeg likevel litt i tvil. Vi trenger mer informasjon. Nedgangen behøver ikke bety økt humanisme i Sverige. Nedgangen er reell, men den kan bety at alternative kontrollstrategier i stigende grad er tatt i bruk – kameraovervåking, fotlenker som begrenser atferd til hjemmet og gjør hjemmet til et fengsel, andre atferdsmessige begrensninger, privatisering av områder som tidligere var for fri ferdsel, forskjellige typer overvåking, osv.

Men uansett er nedgangen i bruk av fengsel i Sverige et viktig tegn på at fengslets urokkelighet som kontrollordning taper terreng. Det er i utgangspunktet en seier.
 

Av Thomas Mathiesen
Publisert 28. mai 2014 14:10 - Sist endra 19. nov. 2020 08:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere