Å endre ords betydning kan bety endret virkelighet - Et notat om rasismedebatten

Forestillinger om «de Andre» har i historien vært knyttet til ulike ord og ulikt begrepsinnhold. For å analysere dette feltet må vi bruke innsiktene fra den empiriske semantikken og holde ord, begrepsinnhold og referanse analytisk adskilt.

Ordet «rase» var på 1800-tallet ikke forbundet med genetikk, og da ordet «rasisme» ble lansert på 30-tallet hadde det ikke bare konnotasjoner om antatt arvelige gruppeegenskaper men var bredere og omfattet historisk og kulturelt ervervede egenskaper. Pga av fascismen ble ordet «rase» innsnevret ved å gis et meningsinnhold som vektla genetisk baserte gruppeegenskaper etter annen verdenskrig. Ordet «rasisme» ble knyttet til forestillinger om rangerte nedarvete egenskaper ved grupper og folkeslag. Da britiske forskere på slutten av 1960-tallet hevdet at den fiendtlige og diskriminerende motstanden mot innvandring var «rasisme» problematiserte de ikke innsnevringen av den tidligere brede betydningen av ordet, men prøvde å begrunne et bredere begrep uten å ta hensyn til at et slikt allerede hadde historisk gyldighet. Denne svakheten ble overført til den norske debatten. Denne kjennetegnes imidlertid av at toneangivende bruksmåte eksplisitt tilslutter seg en snever språkbruk og et biologistisk begrepsinnhold, mens tekstanalyse ofte viser at man i praksis bruker et bredere begrep. Ordbruken i etterkrigstiden ble videre ledsaget av et overdrevent fokus på å finne eksakt definisjon med høy evne til å subsumere enkeltfenomener. Dette ledet til et overdrevent fokus på grenseoppgang. Artikkelens hovedkonklusjon handler således ikke primært om hva som «er» rasisme eller ikke, men at språkbruken har vært tilslørende og egnet til feilaktig å underbygge påstander om at det er «lite rasisme». Ordet bør brukes bredt og relativt uspesifikt om en mengde fenomener (typer handlinger, oppfatninger, institusjoners funksjonsmåte, mm) som tenderer mot å marginalisere innvandrere og minoriteter. Rasisme kan i henhold til dette løst defineres som «illegitime fordommer mot folkeslag, forankret i en «naturaliserende» essensialisme, men man bør ikke «flagge» med ordet i debatt eller analyse fordi de interessante og etisk viktige konklusjonene ligger i mer spesifikke analyser av utelukkelsesmekanismer av ulik art. Ordet «rasisme» fører lett debatten på avveie.

Du kan lese hele artikkelen her.

Emneord: Rasisme kultur biologi fascisme nyrasisme Av Ragnar Næss
Publisert 24. feb. 2014 14:54 - Sist endra 24. feb. 2014 16:17