Berøvelsenes Encyklopedi

1. Hver dag går mennesker omkring og skjuler sine egenskaper for omverden. Noen, som den «desperate» innsenderen til spalten «Miss Lonelyhearts», kan ikke så lett skjule sine skavanker. «Desperat» var født uten nese. Andre føler at kroppene deres er mangelfulle og at de kroppslige mangler gjør dem til moralsk mindreverdige mennesker.

2. Den gamle drankeren «Iskariot» ble funnet død etter å ha blitt fratatt plassen på det kommunale botiltaket. Ble han drept av sosialarbeiderne som kastet ham ut, spurte forfatteren Erik Holien. Satte de ham i en situasjon som tok livet av ham?

3. Samme dag opplevde tusenvis av bilførere et kraftig lysglimt på veien. 14 dager senere fikk de et brev i posten, med krav om å betale forelegg på flere tusen kroner.

I denne artikkelen skal jeg presentere et begrep om marginalisering med utgangspunkt i disse eksemplene. Marginalisering som sosialt fenomen skal forstås gjennom å invertere Bourdieus kapitalbegrep. Videre skal jeg hevde at marginalisering i dag er en viktig del av statens styringsteknikker, kanskje den viktigste, og at den nyliberale epoken kjennetegnes av at hver enkelt utsettes for en jevn strøm av (trusler om) små berøvelser.

Den desperate unge damen illustrerer marginalisering som fenomen med utgangspunkt i kroppen. Marginalisering innebærer at en person eller en gruppe mangler virkemidler, være seg fingre, armer eller ben, til å opprettholde sitt liv. Desperat manglet nese, noe som satte henne utenfor ekteskaps-, eller kjønnsmarkedet. Illustrerende nok er fellesbetegnelsen «marked». Uten et passende utseende manglet virkemidler til å komme inn på en avgjørende sosial arena. Iskariot manglet også virkemidler til å opprettholde sitt liv, men ble støttet av velferdsinstitusjoner som ga ham husly. I sosialarbeidernes bestrebelser etter å gjøre Iskariot mer selvhjulpen, satte de en terskel for ham som han ikke klarte å komme over. Historien om Iskariot viser hvordan velferdsstaten manipulerer med goder for å gjøre samfunnsmedlemmer autonome. Forfatteren diskuterer de åpenbare moralske dimensjoner, skal noen klandres for Iskariots død? Poenget her er imidlertid analytisk: Velferdsstaten innebærer en ny form for økonomi, «de fratagbare goders» økonomi. Iskariot illustrerer hvordan samfunnsborgere kan manipuleres med sterke virkemidler, tilbaketrekking av et basalt gode som husly. Blinkingen i fotobokser forteller om en dreining til en situasjon der borgere styres med mindre inngripende, stadig lettere virkemidler.

I vår tid er marginalisering blitt et viktig styringsinstrument som i stor grad handler om penger. Den nyliberale orden er en gigantisk incitamentstruktur med penger som minste fellesnevner i stadig fler av livets faser. Man kan med en viss rett si som artisten Manu Chau, at vi lever i «pengenes diktatur». De med penger kan delta i den store sirkulasjonen med arbeid, kjøp av varer og tjenester. Har man ikke penger og mangler andre adgangskvalifikasjoner (for eksempel statsborgerskap eller utdanning), er man effektivt utelukket fra samfunnslivet. Man blir overlatt til å samle smuler i pengeøkonomiens randsone. De som har penger eller andre former for kapital i Bourdieus terminologi, som kan omsettes i økonomisk kapital, er innenfor.

Les hele artikkelen her (pdf)

Emneord: Marginalisering ekskludering sosial kontroll Av Nicolay B. Johansen
Publisert 16. des. 2013 17:39 - Sist endra 17. des. 2013 11:41