Helst i Kina

Norge kjøper seg ut av klimaforpliktelser gjennom tiltak i lavkostland som Kina og India. ”Den grønne utviklingsmekanismen” som er den del av det globale karbonmarkedet gjør dette mulig. Christina Voigt sier at karbonmarkedet er et nytt og innovativt element i folkeretten.

Dahuashui Hydropower Project i Kina var det første kraftverket Norge kjøpte klimakreditter i. Dahuashui-demningen er en 134 meter høy betongkonstruksjon som stenger et juv. Kjøp av klimakreditter gir Norge mulighet for å oppnå sine klimaforpliktelser. Foto: NVE

Christina Voigt har som postdoktor ved Institutt for offentlig rett undersøkt om de rettslige bindingene er miljømessig tilstrekkelige i ”Den grønne utviklingsmekanismen” (CDM - Clean Development Mechanism). Denne mekanismen bidrar sammen med blant annet ”Felles gjennomføring” (Joint Implementation) til reduksjon av klimagassutslippene på globalt nivå.

Billige og effektive kutt

Christina VoigtChristina Voigt tiltrer som førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett 15. april. Tidligere har hun vært ansatt som postdoktor og undersøkt rettslige sider ved "Den grønne utviklingsmekanismen" kjent som Clean Development Mechanism. Foto: UiO, fotograf Terje Heiestad

Christina Voigt forteller at mens ”Felles gjennomføring” gjelder for i-land, er ”Den grønne utviklingsmekanismen” spesielt tilrettelagt for at det skal skje investeringer i klimatiltak i utviklingsland. ”Den grønne utviklingsmekanismen” gir Norge og andre industriland mulighet for betydelig billigere og raskere å oppfylle sine Kyotoforpliktelser gjennom finansiering av klimaprosjekter i utviklingsland. Investorene får det som kalles klimakreditter som kan omsettes i karbonmarkedet.

Nytt i folkeretten

Tradisjonelt er folkeretten et rettssystem som regulerer forholdet mellom suverene stater. I karbonmarkedet er derimot private bedrifter og investorer direkte involvert i den internasjonale handelen med CO2-kvoter. Rettslige reguleringer under FNs klimakonvensjon og Kyoto protokollen gjelder for private aktørers rettigheter og plikter, og ikke bare stater, sier Voigt.

Kjøp og salg av folkerettslige plikter

Det mest oppsiktsvekkende og radikale ved internasjonal kvotehandel i et folkerettslig perspektiv er at stater fritt kan «handle» med sine suverene rettigheter og forpliktelser – nærmere bestemt forpliktelsen til å kutte klimagassutslipp under Kyoto protokollen. Handel gir statene mulighet til å øke eller minske sine folkerettslige forpliktelser etter eget ønske. Spesielt viktig for Norge er systemet gir mulighet for stater til å oppfylle sine forpliktelser gjennom finansiering av klimaprosjekter på andre lands territorium.

 

Malanakaftverket i India gir CDM-kreditter til Statkrafteide SN Power. Finansdepartementet kjøper CDM-kreditter for at Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser i Kyotoprotokollen. Det er kjøp og salg av folkerettslige forpliktelser sier Christina Voigt. Foto: SN Power

Norge skal bli klimanøytralt

Norge bruker ”Den grønne utviklingsmekanismen” for å oppfylle en del av sine forpliktelser om redusering av klimagassutslipp under Kyoto protokollen i 2012. Norge skal innen 2020 kutte sine klimagassutslipp med 30 prosent eller mer i forhold til 1990 utslipp. I 2030 skal Norge være klimanøytralt.

 

Må ha ”utviklingsmekanismen” for å nå målene

Christina Voigt forteller at Norge trenger mekanismene ”felles gjennomføring” og ”Den grønne utviklingsmekanismen” for å nå sine forpliktelser i Kyoto protokollen. Norge ville ikke klart sine forpliktelser med klimatiltak kun på norsk jord. Store og relativt billige klimainvesteringer i land som Brasil, lndia og Kina gir betydelig lavere kostnader enn å redusere utslippene hjemme.

Khimti en elv i NepalInngrep i landskapet i Himalaya bidrar i Norges klimakamp. Christina Voigt sier at det er viktig at utbyggingen tar hensyn til andre miljøhensyn. Khimti er ei elv i Nepal som SN Power utvikler til kraftutbygging. Foto SN Power

Innovativ markedsbruk

Markedslogikk for å oppfylle folkerettslige forpliktelser er en innovasjon i folkeretten. Ingen andre folkerettslige traktater tillater at stater kan oppfylle sine forpliktelser i andre land. Det er et sterkt behov for å analysere betydningen av denne «relativiseringen» av staters forpliktelser for folkerettssystemet mer generelt, sier Voigt.

Må gi reell reduksjon

Voigt forteller at sikring av det hun kaller ”miljøintegriteten” for prosjekterunder FN-ordningen er viktig. Hvis ikke kan utfallet bli at prosjektenes resultat blir økt utslipp av klimagasser og flere andre negative miljøkonsekvenser, som for eksempel redusering av det biologiske mangfold eller foruensing av vassdrag. I praksis er miljøintegritet at prosjektene fører til reduserte utslipp som kommer i tillegg til de klimagassreduksjonene som ville ha skjedd uten prosjektet.

Markedsaktørene må ha rettslige rammer

På grunn av den enorme interessen i ”Den grønne utviklingsmekanismen”, er det viktig at det rettes søkelyset mot de rettslige sidene av mekanismen. Selv om det er et økonomisk virkemiddel hvor tilbud og etterspørsel styres av markedet, setter jussen rammen for markedsaktørenes handlingsfrihet.

Manglende klageadgang

Voigt mener at rettssikkerheten i systemet ikke er tilfredsstillende siden det er manglende adgang for berørte parter til å klage på vedtakene. Problemet er at det mangler klageorganer sier Voigt. Hun foreslår derfor at det opprettes et klageorgan under Kyotoprotokollen.

Karbonmarkedet det viktigste virkemiddelet

For å oppnå klimamålsetningene på en kostnadseffektiv måte er Norge avhengig av det globale karbonmarkedet. Norge kjøper karbonkreditter i karbonmarkedet fordi det er billigere å redusere utslippene andre steder enn i Norge. Karbonkreditter genereres for eksempel gjennom utbygging av relativt billige vannkraftprosjekter i Kina eller Brasil.

VannkraftgeneratorDenne generatoren skal generere CDM-kreditter i Khimtivassdraget. Foto: SN Power

Klimakreditter

”Felles gjennomføring” regulerer FN-godkjente prosjekter for utslippsreduksjoner i andre industriland eller land med overgangsøkonomier. Slike prosjekter genererer klimakredittene Emission Reduction Units (ERUs). ERUer er fritt omsettelige og kan brukes for å innfri klimaforpliktelser.

På tilsvarende måte kan stater eller bedrifter finansiere FN-godkjente prosjekter for utslippsreduksjoner i utviklingsland under den ”Den grønne utviklingsmekanismen” (CDM). Godkjente u-landsprosjekter resulterer i klimakreditter som kalles for ’Certified Emissions Reductions’ (CERs).

Kostnadseffektivitet - Samme hvor utslippene skjer

Begrunnelsen for ordningen er at det i utgangspunktet ikke spiller noen rolle for klimaet hvor utslippene reduseres. All utslippsreduksjon påvirker på lik måte klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren. Men kostnadene for utslippsreduksjonstiltak varierer kloden over. Det er for eksempel fortsatt billigere å bygge et vannkraftverk i Kina enn i Norge. De fleksible prosjektmekanismene gjør at man kan kjøpe mer ”klima” for pengene i lavkostnadsland sier Voigt.

Skal gi teknologioverføring

Inne i kraftverk under byggingUtbygging av nye kraftverk skal gi teknologioverføring fra industriland til utviklingsland. Her fra utbygging Allain Duhangankraftverket i India. Foto: SN Power

For vertslandet (utviklingslandet) skal prosjekter ha betydelige fordeler i form av finansiell støtte, teknologioverføringer og kompetanseoppbygging for å oppnå en bærekraftig utvikling. Voigt sier at prosjektene også bør bidra til modernisering og effektivisering av viktige sektorer av samfunnet som for eksempel energiforsyning.

Investorlandene får utslippskvoter

Investorlandet kan på sin side bruke de oppnådde utslippskvotene til oppfyllelse av Kyotoforpliktelsene. Kvotene fås etter investeringer i prosjekter som verifiseres og sertifiseres av to godkjente sertifiseringsorganer (Designated Operational Entities - DOEer). Godkjenningene skal sikre at det faktisk skjer en reduksjon i forhold til utslippene som ellers ville vært.

Det internasjonale karbonmarked knytter handelen med disse omsettelige utslippsenhetene sammen. Internasjonal kvotehandel tillater kjøp av kvoter fra andre industriland under Kyotoprotokollen (AAUs), samt CERs og ERUs.

CDM vil fortsette

CDM har vært en suksess i den forstand at den har skapt en gründerånd der man over hele verden har prøvd ut og investert i ny teknologi. Per i dag har over 2800 CDM prosjekter blitt registret i FN-systemet, flertallet av dem i Kina og India.  Det forventes at prosjektene kommer til å generere nærmest 2 milliarder karbonkreditter ved slutten av 2012. Hver kreditt tilsvarer en reduksjon av ett ton CO2 ekvivalent og handles på sekundærmarkedet til en pris av rundt €12 (07. mars 2011). Det er forventet at CDM også kommer til å være en viktig del av et nytt klimaregime etter 2012. Cancun avtalene fra desember 2010 indikerer at CDM kommer til å fortsette. Åpningen av karbonfangst og -lagring innenfor CDM er kanskje det sikreste tegn på dette.

Bakgrunn

I postdoktor-posjekt “Keeping it Green: Safeguarding the Environmental Integrity of the Present and Future Climate Regime - the Example of CDM” undersøkte Christina Voigts om de rettslige mekanismene er tilstrekkelige for å sikre at klimainvesteringer innenfor CDM fører til reell og målbar reduksjon av klimagassutslipp.

Prosjektet har foregått i to år i perioden 2008 til 2011 og ble administrert av prosjektleder Hans Christian Bugge i regi av Forskergruppen for Naturressursrettunder programmet:“Meeting the Climate Challenge: New legal instruments and issues in national and international energy and climate law”. Prosjektet blefinansiert av Forskningsrådets RENERGI- program.

Postdoc-prosjektet har analysert en del rettslige elementer av ”Den grønne utviklingsmekanismen” med formål om sikre og å øke mekanismens miljømessige kvalitet.

Av Atle Kolbeinstveit
Publisert 5. apr. 2011 14:07 - Sist endret 17. aug. 2015 13:01