Folkerettens utfordringer

Hvilke internasjonale lover og regler må en stat følge? Og hvordan får man stater til å følge disse reglene, når det ikke finnes noen overnasjonal myndighet som kan håndheve dem?

Ved Det juridiske fakultet har man stilt disse spørsmålene til dommere fra verdenssamfunnets høyeste domstoler.

Fredspalasset i Haag, hvor Den internasjonale domstolen har sitt sete. Foto: The Carnegie Foundation, www.vredespaleis.nl

 

- Folkeretten er i sterk utvikling, sier professor Cecilia M. Bailliet.

Hun er forsker innen folkerett og menneskerettigheter, og direktør for masterprogrammet i Public International Law. Siden 2008 har hun stått bak en serie med intervjuer av ledende internasjonale dommere, med fokus på utviklingen innen folkerett.

FN som konfliktløser

Folkerettens viktigste juridiske arena er The International Court of Justice (ICJ), på norsk omtalt som Den internasjonale domstolen eller FN-domstolen. Den skal avgjøre tvister mellom FNs medlemsstater, samt rådgi for FNs organer. Domstolen har 15 dommere, som velges av FNs generalforsamling og sikkerhetsrådet.

 

Cecilia M. Bailliet. Foto: UiO

Vedtaket om opprettelse av Den internasjonale domstolen ble gjort allerede i 1945, samme år som organisasjonen FN selv ble opprettet. Opprettelsen av en internasjonal domstol var altså noe av det første den nye verdensomspennende organisasjonen gikk i gang med, med ødeleggelsene under annen verdenskrig som bakteppe.

Men folkeretten har utviklet seg siden den gang.

 - Det har skjedd en humanisering av de internasjonale rettsreglene, sier Cecilia M. Bailliet.

- Tidligere fokuserte man mye på forhold mellom stater, nå er oppmerksomheten mer rettet mot individers rettigheter og krav på beskyttelse.

 

Hva er verdenssamfunnets regler?

Folkeretten er fragmentert og mangler overnasjonale myndigheter. Likevel finnes det rettsregler som statene ikke kan avvike fra, og internasjonale domstoler har fått en særlig  viktig rolle i saker hvor nasjonale domstoler ikke kan eller vil straffeforfølge menneskerettighetsforbrytelser.

Hvordan den internasjonale rettsutviklingen påvirkes av den politiske og økonomiske utviklingen i verdenssamfunnet, tas også opp i intervjuene.

Kilder til kunnskap

Majoriteten av de dommerne som har blitt intervjuet, har bakgrunn fra Den internasjonale domstolen.

Serien ble innledet med et intervju med dommer Thomas Buergenthal. Han overlevde fangenskap i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under annen verdenskrig, og har siden blitt en av verdens ledende jurister innen internasjonal rett og menneskerettigheter. Senere intervjuer har vært med dommerne Christopher Greenwood og Antônio Augusto Cançado Trindade, også de fra FN-domstolen.

Men også regionale domstoler har fått en stor rolle i folkeretten. Dette belyses gjennom et intervju med dommer Diego García Sayán, president i Inter-American Court of Human Rights.

- Dommerne fra de internasjonale domstolene har sett folkerettens utvikling gjennom årtier, sier Cecilia M. Bailliet. - Deres betraktninger er verdifulle kilder til kunnskap for forskere og studenter.

Se intervjuene her:

Exploring the Evolution of International Law: Conversations with Leading Judges

Av Elisabeth Wenger-Hagene
Publisert 4. sep. 2012 14:04 - Sist endret 12. sep. 2012 11:21