Nye perspektiver på Grunnloven: Schlegel - Grunnlovens bestefar?

Våren 1814 ble den norske Grunnloven utarbeidet på fem hektiske uker. Hvorfor ble den så vellykket? Formelt gjelder den fortsatt, som verdens nest eldste gjeldende Grunnlov.

Ilustrasjon: Universitetskvartalet i København (Forsidebilde fra boken Frihetens forskole, Pax forlag).

Hvilken intellektuell bakgrunn var det de sentrale eidsvollsmennene hadde som gjorde mulig et slikt raskt og vellykket grunnlovsarbeid? Situasjonen var krevende, krig truet, og statsordningen skulle grunnleggende endres.

Dannelsen fra København

Ny forskning tyder på at svaret ligger i den utdannelsen og det intellektuelle miljøet der de utdannete grunnlovsfedrene hadde sin studie- og embetstid i København i slutten av 1700- og tidlig på 1800-tallet.

Å studere i København under høykonjunkturen på 1790-tallet, med en relativt vid ytringsfrihet og stor offentlig interesse for tidens europeiske og transatlantiske utvikling, gav sterkere impulser til frihet enn det i ettertid er lett å tenke seg om det strenge dansk-norske eneveldet. Disse impulsene innenfor rettsvitenskap, filosofi, statistikk og teologi er nå studert av jurister og historikere i felleskap, for å trekke de lengre historiske linjer.

Schlegel - Grunnlovens "bestefar"

Særlig viktig var trolig jusprofessor Johan Fredrik Wilhelm Schlegel, et navn som nok er ukjent for de fleste nordmenn. I sin undervisning for alle de danske og norske jusstudentene i København i denne perioden diskuterte han tidens moderne statsrettslige og samfunnsfilosofiske spørsmål og ordninger, og en rekke av hans elever - bl.a. Falsen - ble sentrale deltagere på Eidsvoll.

Av Øyvind Henden
Publisert 4. sep. 2013 18:35 - Sist endret 22. jan. 2016 14:28