Disputas: Domstolenes rettighetsprøving av lover i Norge

Cand. jur. Anine Kierulf vil  forsvare sin avhandling for graden Ph.D: Domstolenes rettighetsprøving av lover i Norge

Anine Kierulf

foto: privat

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Marit Halvorsen, Universitetet i Oslo
  • Associate Professor José Luis Martí, Pompeu Fabra University, Barcelona (1. opponent)
  • Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, Sivilombudsmannen (2. opponent)

Leder av disputas

Veiledere

Sammendrag

Spørsmålet er hvilke demokratiske idealer som fremmes og utfordres ved denne formen for maktutøvelse.  Prøvingsretten er valgt fordi den illustrerer et tidvis spenningsfylt møte mellom to statsmakter – den lovgivende og den dømmende -- og mellom to ulike grunnlag for offentlig maktutøvelse, det folkevalgte og det juridisk faglige.

En ”tredje vei” i prøvingsretten

Prøvingsretten i Norge er særlig interessant fordi den målbærer elementer fra både den europeiske og den amerikanske prøvingstradisjon, og slik representerer en «tredje vei» mellom det som ofte fremstilles som to hovedformer for prøvingsrett internasjonalt. Utenfor USA er Norge antakelig det land som tidligst praktiserte prøvingsrett, og praksisen har, med ujevn hyppighet, vedvart fra midten av 1800-tallet og frem til i dag. Sammenlignet med den amerikanske prøvingsrettstradisjonen har imidlertid den norske praksisen vært lite politisk kontroversiell, selv om den politiske oppfatningen av den har variert i ulike historiske epoker.

Rettighetsprøving under internasjonale rettighetsinstrumenter

Med den rettslige internasjonaliseringen mot slutten av 1900-tallet ble den norske Grunnlovens rettighetsvern supplert av internasjonale rettighetsinstrumenter. En konvensjon med stor praktisk betydning for norsk rett er den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Norsk domstolsprøving av lover mot høyrere rangerte rettighetsnormer skjer hyppigere under EMK enn under Grunnloven. Avhandlingen tematiserer både prøving under Grunnloven og denne «andre prøvingsretten».

To norske ytringsfrihetssaker som eksempel

To norske ytringsfrihetssaker der Høyesterett ved bruk av EMK har bidratt til en utvikling av norsk ytringsfrihetsbeskyttelse analyseres, for å eksponere de ulike legitimitetsidealer og -strategier som fremmes og utfordres ved utøvelsen av både den opprinnelige grunnlovsprøving og den "andre" prøvingsretten. Moderne, norske ytringsfrihetsnormer er utviklet i domstolene, ikke av lovgiver. Ettersom ytringsfrihet er en forutsetning for demokrati, er denne utviklingen et eksempel på at prøvingsrett kan styrke demokratiet. Den viser også den demokratiske betydningen av samspill mellom den lovgivende og den dømmende makt.

Legitimitetsidealene fra ytringsfrihetssakene følges først i en analyse av normative argumenter for og mot prøvingsrett generelt, og så i en historisk gjennomgang av norske debatter om prøvingsrett både under Grunnloven og EMK. Avhandlingen munner ut i en vurdering av de to prøvingsrettenes ulike legitimitetspotensial og -utfordringer, og en skisse til hvordan balansen mellom statsmaktene bedre kan ivaretas i en tid med økende rettsstatlig internasjonalisering.

Om Anine Kierulf

Anine Kierulf (f. 1974) er cand.jur. fra Universitetet i Oslo, har en LL.M. fra Northwestern University, Chicago (2001) og fikk advokatbevilling i 2003. Tidligere har hun vært rådgiver i ytringsfrihetsspørsmål for Europarådet, dommerfullmektig i Ringerike tingrett (2004-2006) og senioradvokat i advokatfirmaet Schjødt, der hun arbeidet med prosedyre og medierett. Kierulf var universitetsstipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo fra 2009-2014 og gjesteforsker ved Northwestern University og University of Chicago i 2010.

http://no.wikipedia.org/wiki/Anine_Kierulf

 


 

Publisert 28. okt. 2014 13:08 - Sist endret 26. mars 2015 08:57