Disputas: Innenfor på utsiden: Norge og politisamarbeidet i EU

Cand. jur. Synnøve Ugelvik vil  forsvare sin avhandling for graden Ph.D:

Innenfor på utsiden: Norge og politisamarbeidet i EU

(Disputasen vil foregå på engelsk)

Synnøve Ugelvik

Synnøve Ugelvik

Fotograf: Elise Koppang Frøjd, UiO

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Veiledere

sammendrag

(Originalspråk: engelsk)

Norge er ikke medlem av EU. Eller? Denne avhandlingen viser at Norge, gjennom en rekke forskjellige former og kanaler for politisamarbeid, er tett knyttet opp mot EU-samarbeidet. Tradisjonelt er politiet og staten intimt sammenknyttede fenomener: man snakker ofte om at politiet er statens eller lovens forlengede arm.

Avhandlingen viser at ikke bare kan utenlandsk politi i økende grad operere på norsk territorium og vice versa, men i tillegg importeres en rekke regelverk og samarbeidstyper fra EU-nivå inn i norsk rett og samfunn. På den bakgrunnen spør avhandlingen: Hva innebærer det å være en suveren stat i dagens Europa, og hvilke implikasjoner har det for Norge formelt å være utenfor EU-samarbeidet? Er norsk politi blitt noe grunnleggende annet etter at Norge ble medlem i Schengensamarbeidet, som kan anses som en skillelinje for politisamarbeidsintensiteten?

Avhandlingen er delt inn i tre deler for å svare på disse spørsmålene. Den første delen har et historisk perspektiv. Den søker å belyse hva politiet i Norge er ved å gi innblikk i hvordan norsk politi har utviklet seg fra en lokal, dels frivillig funksjon fra vikingtid og tidlig middelalder, via økende sentralisering sammen med utviklingen av Norge som stat i union med Danmark og/eller Sverige, til den selvstendige, statlige styrken som første gang ble regulert nasjonalt i 1927.

Den andre delen gir grundig og detaljert innsikt i internasjonalt politisamarbeid gjennom EU-reguleringer, og konkret hvilke muligheter og begrensninger som gjelder for samarbeidet mellom EU-landenes politi og norsk politi. Utviklingen av EU som aktør på justisområdet og Norges relasjon til EU, f.eks. i forhold til påvirkningsmuligheter på politisamarbeidsområdet, blir også redegjort for.

Den siste delen diskuterer de forskjellige effektene og konsekvensene av det avhandlingen hevder er en ny politisituasjon. Den nye situasjonen har både positive og negative sider.  Men et helt påfallende aspekt er at Norge som stat synes å være så lite opptatt av at mye av det som kan hevdes å være statens kjerneoppgave, nemlig å passe på og kontrollere territoriet sitt, blir bestemt på EU-nivå. Dette skjer uten at Norge er kritisk til eller bruker sitt utenfor-ståsted til å forbli utenfor EU-utviklinger som reiser store debatter i EU-medlemsland.

Spissformulert hevder avhandlingen at Norge bare har vært en fullstendig suveren stat mellom 1905 og 2001, da Schengen-samarbeidet trådte i kraft for Norges del.
 

 

Publisert 20. nov. 2014 11:22 - Sist endret 14. apr. 2020 13:09