English version of this page

Disputas: Forholdet mellom Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og øvrige folkerettsforpliktelser

Cand. jur Ragnar Nordeide vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d:

The Interaction between the European convention on Human Rights (ECHR) and other International Law. What role for a purposive conception of the ECHR?”

Disputasen vil foregå på engelsk.

Ragnar Nordeide

Foto: Statsministerens kontor

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Kjetil M. Larsen, Universitetet i Oslo (leder)
  • Professor Erika de Wet, Universitetet i Pretoria, Sør Afrika (1. opponent)
  • Advokat Ole Spiermann, Adv.fa Bruun & Hjejle, København (2. opponent)

Leder av disputas

  • Dekan Hans Petter Graver 

Veiledere

  • Advokat Marius Emberland, Regjeringsadvokaten
  • Professor Geir Ulfstein, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Denne avhandlingen handler om hvordan Den europeiske menneskerettsdomstol (Domstolen) forholder seg til annen folkerett. Øvrig folkerett kan tjene som inspirasjon for tolkningen av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), men kan også stå i konflikt med EMK.

Forholdet mellom ulike folkerettslige forpliktelser

Hvordan man skal håndtere forholdet mellom ulike folkerettslige forpliktelser har stått sentralt i folkeretten de siste tiårene. 1990-tallet ble av FNs Generalforsamling erklært som «folkerettens tiår», og ved årtusenskiftet hadde man mer folkerett og flere folkerettslige institusjoner enn noen gang før. I kjølvannet fulgte en avklaring av hvilke metodiske teknikker folkeretten er utstyrt med for å håndtere samspillet mellom folkerettslige normer; både med hensyn til hvordan man sikrer folkerettslig sammenheng men også hvordan man ivaretar hensynene til ulike kontekster.

Domstolens formålsrettede forståelse av EMK

Et hovedkjennetegn ved Domstolens tolkning og anvendelse av EMK er at den er formålsrettet. Med bakgrunn i denne formålsrettede forståelsen av EMK har Domstolen betegnet EMK-forpliktelsene på en måte som tilsier at de er særegne i folkeretten: de er «objektive», av en «absolutt karakter» og gir uttrykk for at EMK er et «konstitusjonelt instrument for europeisk rettsorden». Dette skulle tilsi at disse karakteristikkene utgjorde vesentlige styrende faktorer for forholdet mellom EMK og øvrig folkerett.

Det er imidlertid lite i Domstolens praksis som underbygger denne antakelsen. Denne mangelen på empiri har ført til to typer av påstander, i hver sin ende av skalaen. Den ene går ut på at Domstolen feilaktig unnlater å la en formålsrettet forståelse av EMK slå gjennom i møtet med annen folkerett. Den andre er at Domstolens formålsrettede forståelse av EMK ikke gjelder på forholdet til annen folkerett.

Avhandlingen spør om og i tilfelle hvordan Domstolens formålsrettede forståelse av EMK er styrende når Domstolen forholder seg til annen folkerett.

Omfanget av EMK Art 1, motstrid og videreutvikling av EMK

Avhandlingen drøfter først inngående Domstolens karakteristikker av EMK-forpliktelsene, for å vise hvorfor de som utgangspunkt burde anses som parametere, men allikevel synes lite egnet som styrende parametere. Resten av avhandlingen drøfter så i hvilken grad Domstolen på basis av sin formålsrettede forståelse av EMK har utviklet slike mer konkrete styrende parametere innenfor tre hovedtemaer: (a) omfanget av statenes forpliktelse etter EMK artikkel 1 med hensyn til EMKs ekstraterritorielle virkning og staters overføring av myndighet til internasjonale organisasjoner; (b) i hvilken grad motstridende folkerettsforpliktelser kan utgjøre legitime grunnlag for inngrep i EMK-rettigheter; og (c) i hvilken grad og på hvilken måte Domstolen anvender øvrig folkerett for å videreutvikle rettighetene i EMK.

En formålsrettet forståelse – forankret i et syn på EMK som en integrert del av folkeretten

Avhandlingens svar på hovedspørsmålet er at Domstolens formålsrettede forståelse av EMK er styrende for forholdet mellom EMK og annen folkerett, men at denne styrende funksjonen skyldes Domstolens konkretisering av de føringer som ligger i de nevnte beskrivelsene av EMK-forpliktelsene.

Denne tilnærmingen innebærer at Domstolen søker å anvende en formålsrettet forståelse av EMK som kan forankres i et syn på EMK som en integrert del av folkeretten, og ikke i karakteristikker av EMK-forpliktelsene som tilsier en avsondring av EMK fra øvrig folkerett. Dette har betydning både for teoriens analyser av Domstolens praksis på dette området, og for hvordan man bør gripe an tidligere praksis når man fører saker for Domstolen hvor hovedspørsmålet er forholdet mellom EMK og øvrig folkerett.
 

 


 

Publisert 22. okt. 2015 13:28 - Sist endret 4. jan. 2018 11:33