English version of this page

Disputas: Nino Tsereteli

Nino Tsereteli ved Institutt for offentlig rett vil forsvare sin avhandling for graden ph.d: Legal Validity and Legitimacy of the Pilot Judgment Procedure of the European Court of Human Rights.

Disputasen vil foregå på engelsk.

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Mads Andenæs, Universitetet i Oslo
  • Professor. dr Mattias Kumm, WZB Berlin Social Science Center (1. opponent)
  • Professor dr. Eva Brems, Ghent University (2. opponent)

Professor Kjetil Mujezinović Larsen vil tre inn som settemedlem for Professor Mads Andenæs under disputasen.

Leder av disputas

Professor Inger Johanne Sand

Veiledere

  • Professor Geir Ulfstein
  • Professor Andreas Føllesdal

Sammendrag

Den europeiske menneskerettsdomstolens pilotdom-prosedyre: Ulovlig, men legitim?

Denne doktorgradsavhandlingen undersøker pilotdom-prosedyrens lovlighet.  Pilotdom-prosedyren er en juridisk innovasjon der Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) spesifiserer reformer som stater må gjennomføre for å fjerne systemiske eller strukturelle problemer som ligger til grunn for mange menneskerettsbrudd. EMD setter også en tidsfrist for gjennomføringen av de foreslåtte reformene. Pilotdommer er omstridte ettersom  de endrer på ansvarsfordelingen mellom EMD og statene  som er medlemmer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Den nye prosedyren styrker EMDs rolle utover det som ble opprinnelig avtalt, og undergraver staters frihet til å implementere EMK. Stater har i økende grad gitt uttrykk for å støtte prosedyren, først og fremst fordi den har bidratt til å styrke nasjonale rettighetsvernsmekanismer. Denne støtten har forsterket argumentet for at prosedyren har rettslig gyldighet.  Noen av domstolens forslag for implementering av dommene, som påbud om å endre lovgivning, blir imidlertid fremdeles kritisert.

Avhandlingen hevder at en domstolspraksis, hvis lovlighet er omstridt, likevel kan bli forsvart som legitim. Dette gjelder dersom visse jurisdiksjonelle, prosessuelle og resultatrelaterte krav blir oppfylt i utøvelsen av domsmyndigheten. EMD kan unngå kritikk fra stater ved å handle innenfor sitt opprinnelige mandat. Samtidig har loven – EMK – vist seg å være utilstrekkelig: den gir ikke konvensjonsorganene mulighet til å reagere når stater svikter i å reformere sine lover og policyer, selv når mange lignende menneskerettighetsbrudd har blitt slått fast. Siden prosessen for å gjøre formelle endringer i EMK er kompleks, har tilpasninger gjennom rettspraksis blitt nødvendige. Men er flere påbud fra EMD til stater en løsning i denne situasjonen? Hvilke typer tilpasninger vil styrke legitimiteten fremfor å svekke den?

Tsereteli undersøker hvorvidt EMD kan bestemme hvordan stater skal implementere EMK, noe som vanligvis ligger i staters ansvarsområde. Hun foreslår at beslutningstakingen i slike saker bør flyttes fra det nasjonale til det europeiske nivået hvis og i den grad stater ikke klarer å løse problemene som fører til klager til EMD. Forslaget tar et forbehold om at unødig preskriptive dommer kan være uforenlige med internasjonale domstolers funksjoner. Dessuten evner ikke EMD å finne passende løsninger til komplekse problemer i nasjonale rettssystemer. Noen av disse utfordringene kan takles ved å redusere avstanden mellom EMD og de som blir berørt av EMDs avgjørelser gjennom å gjøre endringer i prosedyren. Avhandlingen identifiserer hvilke prosessuelle krav som må være oppfylt, og fremhever hvor viktig det er med transparente og inkluderende prosesser. For å unngå negative konsekvenser av preskriptive dommer, er dialog mellom EMD og nasjonale domstoler viktig.

 

 

Publisert 11. juni 2015 15:16 - Sist endret 16. okt. 2017 09:21