English version of this page

Disputas: Jon Christian F. Nordrum

Cand. jur. Jon Christian F. Nordrum ved Institutt for offentlig rett vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d. Bedre regulering? Årsak-virkningsanalyser i norsk reguleringsprosess – med eksempler fra miljøregulering av næringsvirksomhet

Jon Christian F. Nordrum

Jon Christian F. Nordrum

Foto: UiO

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Hans Petter Graver, Universitetet i Oslo (leder og 1. opponent)
  • Professor Mikael Rask Madsen, Københavns Universitet (2. opponent)
  • Professor Cathrine Holst, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Instituttleder Ulf Stridbeck

Veileder

  • Professor emeritus Inge Lorange Backer

Sammendrag

Hvordan virker lov- og forskriftsreguleringer?

Når Stortinget vedtar lover, og forvaltningen vedtar forskrifter, bygger utformingen av reglene på antakelser om hvilke virkninger reglene vil skape i samfunnet. Slike antakelser baserer seg på den generelle kunnskapen om reglers virkninger i samfunnet, og på analyse av mulige virkninger av bestemte reguleringer. Det stilles stadig større krav om analyse av mulige virkninger før nye regler vedtas, og i ettertid forventes kontroll av om reglene virker som tenkt.  Denne avhandlingen dreier seg blant annet om tre grunnleggende spørsmål:

  • Hvor mye er det mulig å vite om hvordan en regel vil virke?
  • Hvordan fungerer en slik årsak-virkning-tilnærming i den norske reguleringsmodellen?
  • Hva kan rettsvitenskapen bidra med i analysen av nåværende og framtidige regelvirkninger?

Kritikken fra OECD

Norske reguleringer er de siste årene kritisert for å bygge på et for tynt analysegrunnlag. Kritikken kommer fra ulike hold, men særlig fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Idealet som fremheves, er at reguleringer bør bygge på mest mulig fullstendige og presise årsak-virkningsanalyser, både i forkant og etterkant av reguleringen. Idealet er inspirert av amerikanske reguleringspolitiske reformer.

Den nordiske reguleringsmodellen

Avhandlingen viser at denne tilnærmingen er vanskelig å forene med den tradisjonelle norske fremgangsmåten, som vektlegger samarbeid og deltakelse i beslutningsprosessen. I avhandlingen fremheves også at det kan være uoverstigelige vansker med å analysere reguleringers virkninger. Derfor er det ikke hensiktsmessig å strebe etter presise og fullstendige beslutningsgrunnlag. Det er også holdepunkter for at den nordiske og norske reguleringsmåten fungerer relativt godt. Særtrekkene som gjør at ordningene fungerer godt, kan være de samme som gjør det vanskelig å utforme detaljerte årsak-virkningsanalyser. Det kan derfor være gode grunner for å fastholde grunntrekkene i norsk reguleringsprosess.

Valget mellom evidensbasert eller samarbeids- og konsensusbasert reguleringsprosess

Norske myndigheter står altså overfor et valg mellom en evidensbasert reguleringsprosess og en samarbeids- og konsensusbasert reguleringsprosess. Avhandlingen analyserer hva som karakteriserer reguleringers virkemåte, hvilket kunnskapsgrunnlag vi kan bygge på, og hvordan vi kan og bør årsak-virkningsanalysere regler. Avhandlingen peker på at ulikheter mellom reguleringssystemer, og særlig ulikhetene mellom det norske og det amerikanske, kan ha mye å si for reguleringers virkemåte. Overførbarheten av årsak-virkningsanalyser og antakelser er dermed begrenset. Det innebærer også at hensiktsmessigheten av reguleringspolitiske reformer må vurderes opp mot systemet reformene skal gjennomføres i. Det finnes ingen entydig mal for god reguleringspolitikk.

Rettsvitenskapelig analyse av reglers virkninger

I avhandlingen drøftes også hvilket ansvar rettsvitenskapen har for årsak-virkningsanalyser av reguleringer. Den viktigste oppgaven for rettsvitenskapen har tradisjonelt vært å analysere retten slik den er (gjeldende rett). Likeledes har juristene lært å lese og tolke rett, men ikke i samme grad å lage rett. Forenklet kan man si at juristen lærer å lese, men ikke å skrive lover.

Avhandlingen argumenter for at rettsvitenskapen må utvikles som styringsvitenskap. I en slik styringsvitenskap bør årsak-virkningsanalyser av regler stå sentralt. Der regler brukes som virkestoffet for å endre samfunnet, har rettsvitenskapen og juristen et særlig ansvar for å bidra, fordi regler har en egenartet virkemåte som rettsvitenskapen kan gi redskaper til å forstå.

 

 

 


 

Publisert 22. nov. 2017 13:48 - Sist endret 5. des. 2017 10:34