Disputas: Omgjøring utenfor klagesak

Master i rettsvitenskap Henriette N. Tøssebro ved Institutt for Offentlig rett vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d; Omgjøring utenfor klagesak

Bildet kan inneholde: briller, eyewear, business, jobb.

Henriette N. Tøssebro

Foto: Stian Schløsser Møller

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor emeritus Hans Christian Bugge, Universitetet i Oslo  (leder)
  • Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt, Universitetet i Bergen      (1. opponent)
  • Professor Lotta Lerwall, Uppsala Universitet (2. opponent)

Leder av disputas

  • Dekan Ragnhild Hennum

Veiledere

  • Professor Alf Petter Høgberg
  • Professor Eivind Smith

Sammendrag

Kort om avhandlingen
Når en offentlig tillatelse – som et vedtak om uførepensjon, byggetillatelse eller statsborgerskap – trekkes tilbake eller endres, sier man gjerne at avgjørelsen "omgjøres". Dersom omgjøringsvedtaket treffes uten at det foreligger en rettidig klage, følger forvaltningens alminnelige omgjøringsadgang av forvaltningsloven § 35. Men selv om man skulle anta at forvaltningens omgjøringskompetanse dermed var noenlunde kjent og klar, er grensetilfellene mange og uklare. Det er blant annet uklart om en avgjørelse kan omgjøres på grunnlag av etterfølgende rettslige eller faktiske forhold. Det er uklart om forvaltningen kan omgjøre en avgjørelse som er lovstridig, selv om lovstridigheten skyldes mangelfull utredning fra forvaltningens side. Og det er uklart om avgjørelsen kan omgjøres der bevisreglene har blitt anvendt feil.

Avhandlingen Omgjøring utenfor klagesak gir en oversikt over de generelle vilkårene for omgjøring av enkeltvedtak. Etter en grundig analyse av reglene, blir det lagt frem et konkret forslag til nye omgjøringsbestemmelser i forvaltningsloven.  Avhandlingen gir også føringer for hvordan forvaltningen skal utøve sin omgjøringsadgang der vilkårene for omgjøring presumptivt er oppfylt.

Nasjonale, forvaltningsrettslige kilder danner det rettskildemessige utgangspunktet for avhandlingen, selv om materiale fra andre land også trekkes inn. Kandidaten ser hen til et bredt rettskildemateriale, deriblant 558 høyesterettsdommer, nær 200 lagmannsretts- og tingrettsavgjørelser, nesten 200 Sivilombudsmannsuttalelser og over 100 uttalelser fra Justisdepartementets Lovavdeling.

Hovedfunn
Forvaltningsrettens alminnelige omgjøringsregler vil i mange tilfeller fremstå som såpass spekket med skjønn at det kan være vanskelig for borgeren å forutberegne sin rettsposisjon. Reglene legger til rette for en situasjon der den private ikke kan kjenne sin egentlige rettsstilling, der forvaltningen i praksis vil være forhindret fra å anvende de alminnelige omgjøringsreglene likt, og der domstolenes muligheter for kontroll er vesentlig begrenset. Avhandlingen Omgjøring utenfor klagesak forsøker å avhjelpe på disse svakhetene ved dagens regler. Indirekte viser analysen hvilke verdipreferanser som de norske omgjøringsreglene hviler på, samtidig som den gir et referansepunkt å vurdere dagens omgjøringspraksis ut fra.

Når det gjelder de alminnelige vilkårene for omgjøring, kan avhandlingens hovedfunn oppsummeres slik:

• Følgende forhold må betraktes som alminnelige omgjøringsgrunner som vil gi forvaltningen omgjøringsadgang: Manglende kompetansegrunnlag, personelle kompetansemangler, mangler ved lovtolkingen, feil ved bevisførselen eller bevisvurderingen, mangler ved subsumpsjonen, uriktige faktiske forhold, saksbehandlingsfeil og andre tilblivelsesfeil, brudd på grunnlovsmessige krav til avgjørelsens innhold (som brudd på likhetsprinsippet og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling, forholdsmessighetsprinsippet, retten til en kvalitativ minstestandard, samt forbudet mot urimelige eller tilbakevirkende enkeltvedtak), og etterfølgende forhold av rettslig, faktisk eller skjønnsmessig karakter. Subjektive forhold på partens hånd kan i enkelte sammenhenger utvide forvaltningens omgjøringsadgang.

• Der et forvaltningsorgan vurderer å omgjøre sin egen avgjørelse, må det oppstilles et generelt kvalifikasjonskrav til omgjøringsgrunnens generelle eller konkrete vesentlighet,  uforsvarlighet, eventuelt dets innvirkningspotensiale på avgjørelsens innhold. Dette kravet vil lempes under nærmere omstendigheter, blant annet der det er tale om et enpartsforhold og omgjøringen er til partens gunst. Der omgjøring derimot blir vurdert av overordnet organ eller klageinstansen, vil kvalifikasjonskravet lempes for enkelte feil, blant annet når det gjelder lovtolkingsfeil eller feil ved bevisvurderingen.

Når det gjelder utøvelsen av omgjøringskompetansen der vilkårene for omgjøring presumptivt er oppfylt, oppstilles følgende retningslinjer:

• Selv om grunnbetingelsene for omgjøring er oppfylt, kan en avgjørelse ikke omgjøres om det er i strid med forbudet mot dobbel straffeforfølgning, retten til en minstestandard eller ekspropriasjonsvernet.

• Hensynet til to-instansbehandling tilsier at det opprinnelige vedtaket bør oppheves og at det bør foretas en full ny prøvning av saken der det oppstår et behov for omgjøring på grunnlag av etterfølgende forhold eller klanderverdige forhold hos vedtakets adressat.

• Selv om omgjøringskompetansen som et alminnelig utgangspunkt er diskresjonært, er forvaltningen forpliktet til å utøve et kan-skjønn. Dette kan-skjønnet impliserer en helhetsvurdering der relevante momenter blant annet vil være tiden som har gått og hvorvidt omgjøringen er til partens gunst eller skade.

Leseeksemplar av avhandlingen
Avhandlingen kan etter forespørsel fås ved henvendelse til kontorsjef Øyvind Henden ved Institutt for offentlig rett.

 

 


 

Publisert 27. jan. 2020 14:25 - Sist endret 11. feb. 2020 15:34