Digital disputas: Johan Vorland Wibye

Master i rettsvitenskap Johan Vorland Wibye ved Institutt for offentlig rett vil forsvare sin avhandling for graden Phd.: Rettighetsanalyse

Bildet kan inneholde: person, hår, hake, panne, hvitkrage-arbeider.

Johan Vorland  Wibye

Foto: UiO

Universitetet i Oslo er for tiden stengt, og disputasen vil derfor bli strømmet direkte via Zoom.

Du kan laste ned zoom eller bruke nettleseren din.
Pass på at lyden på din pc fungerer, verten modererer resten.
Se også informasjon om digital prøveforelesning og disputas.

Ex auditorio-spørsmål: Disputasleder vil invitere til ex auditorio-spørsmål, og disse kan foretas enten skriftlig eller muntlig ved å klikke "Raise hand".

Delta på disputasen her (åpner kl. 11:00 den 12. mai 2020)

Se opptak av prøveforelesningen her fra 11. mai

Bedømmelseskomité

  • Professor Geir Stenseth, Universitetet i Oslo (leder)
  • Lektor Jakob v. H. Holtermann, Københavns Universitet (1.  opponent)
  • Professor Ragnhildur Helgadóttir, Reykjavik Universitet (2. opponent)

Leder av disputas

Prodekan Vibeke Blaker Strand

Veiledere

  • Professor Christoffer C. Eriksen
  • Professor Alf Petter Høgberg

Sammendrag

Rettigheter er det ledende normative konseptet i vår tid. Interessene til personer og grupper blir i stadig større grad uttrykt og målt i rettighetsspråk. Men for å kunne holde rettigheter opp mot hverandre er det først nødvendig å holde dem fra hverandre. Denne avhandlingen søker å legge til rette for diskurs om rettslige spørsmål og verdier ved å svare på et grunnleggende spørsmål: Er det mulig å sortere rettigheter i faste kategorier på bakgrunn av hvordan de regulerer våre handlinger?

En slik sortering er analytisk, eller formell, i den forstand at den er uavhengig av hver rettighets faktiske og historiske kontekst. To ulike modeller drøftes. Den første, utviklet av den amerikanske juristen Wesley N. Hohfeld, ser rettigheter som en av fire stillinger – krav om at andre handler eller avstår fra å handle, friheter til å selv handle eller avstå fra å handle, kompetanser til å endre rettens innhold og immuniteter mot at rettens innhold endres – eller kombinasjoner av disse. Den andre modellen skiller mellom positive og negative rettigheter, det vil si mellom rettigheter som krever at noen handler og de som krever at noen avstår fra å handle. Sammen bidrar modellene med en begrepsmessig og teoretisk avklaring av rettigheter som styringsinstrument.

Avhandlingens fem artikler bruker eksempler fra domstolene og rettslivet ellers til å vise hvordan rettighetsmodellene kan avsløre og forebygge slutningsfeil, klarlegge forholdet mellom rettigheter og plikter, håndtere konflikt mellom rettigheter og legge til rette for debatt om sentrale verdier.

 

English Summary

The Analysis of Rights

Rights are the leading normative concept of our time. The interests of persons and groups are increasingly being expressed and weighed using the terminology of rights. However, in order to compare rights it is first necessary to keep them apart. This project seeks to facilitate discourse about legal issues and values by answering a fundamental question: Is it possible to sort rights into context-independent and robust categories on the basis of how each right regulates our actions?

Such a sorting method is formal, or analytic, in the sense that it is detached from the factual and historical contexts of rights. Two separate models are discussed. The first is the system of rights developed by the American jurist Wesley N. Hohfeld, which sorts all rights into four basic positions – claims that duty-bearers act or refrain from acting, liberties for the right-holder to act or refrain from acting, powers to effect legal change and immunities from legal change – or combinations thereof. The second model distinguishes between positive and negative rights, that is between rights that demand action and rights that demand abstention.

Together these two models aid in conceptualising the role of rights as legal instruments.
The five articles use examples from the higher courts and other legal discourse to show how improved models of rights can reveal and prevent errors in legal reasoning, illuminate the relationship between rights and duties and manage conflicts between rights.


 

Publisert 22. apr. 2020 15:41 - Sist endret 13. mai 2020 11:19