Midtveisevaluering: «Trykkefrihed bør finde Sted» – Grunnloven § 100 og ytringsfrihet fra 1814 til 1905

Stipendiat Bård Sverre Tuseth ved Institutt for offentlig rett presenterer sitt doktorgradsprosjekt «Trykkefrihed bør finde Sted» – Grunnloven § 100 og ytringsfrihet fra 1814 til 1905.

Bård Sverre Tuseth

Bård Sverre Tuseth. Foto: UiO.

  • Kommentator er professor Ola Mestad, Nordisk institutt for sjørett, UiO
  • Midtveisevalueringen ledes av professor Inger Johanne Sand, Institutt for offentlig rett, UiO
  • Veileder er professor emeritus Lars Björne, Det juridiske fakultet, Åbo Universitet, Finland.

For tekstutkast, kontakt Bård Sverre Tuseth.

Om avhandlingen

Eidsvoll-Grunnlovens trykkefrihetsbestemmelse ble skrevet ut i fra opplysningstidsidealet om verdien av en fri meningsutveksling i samfunnet. Grunnloven § 100 stadfestet trykkefriheten, men ga samtidig hjemmel for at nærmere angitte ytringer fremsatt på trykk kunne gjøres straffbare. Til slutt slo den fast at frimodige ytringer uansett var tillatt. Hvordan bestemmelsen skulle forstås og dermed hvilke rettslige grenser som gjaldt for offentlige ytringer i Norge var imidlertid et uavklart spørsmål.

Den rådende oppfatningen i både historiske og juridiske fremstillinger er at nordmenn fikk ytringsfrihet gjennom Eidsvoll-grunnloven i 1814. Det knytter seg nasjonal stolthet til den vidtgående presse- og ytringsfriheten i Norge, og at denne er basert på en tradisjon som skriver seg helt tilbake til starten av 1800-tallet. Rettshistorisk kunnskap om forståelsen av Grunnloven §100 er dermed viktig som bakgrunn for og et korrektiv til nasjonalromantiske oppfatninger om Norges lange historie som et åpent og fritt samfunn.

Avhandlingsprosjektet har som mål å bidra til ny kunnskap om og forståelse for diskusjonene i teori og rettspraksis knyttet til Grunnloven § 100 i perioden 1815 – 1905. I tillegg tar prosjektet opp problemstillinger som ikke opprinnelig ble ansett å høre inn under § 100, men som ut i fra en mer moderne forståelse kan sies å utgjøre ytringsfrihetsspørsmål. For eksempel striden om feiringen av 17. mai på 1820-tallet. Kilder som er blitt tilgjengelige gjennom digitalisering står sentralt i analysen. Det gjelder i første rekke Høyesteretts voteringsprotokoller fra 1815 til 1863, men også aviser og tidsskrifter helt tilbake til 1814. Ved hjelp at et rettshistorisk perspektiv og tidligere utilgjengelige kilder, vil prosjektet kunne bidra med en dypere innsikt i ytringsfrihetens fremvekst og utvikling i Norge.

Publisert 18. feb. 2019 09:52 - Sist endret 18. mars 2019 08:42