Beviskrav ved inndragning av utbytte etter straffeloven §§ 34, 34a og 35

- Særlig om hensynet til effektivitet og hensynet til å unngå uriktige domfellelser ved inndragning av utbytte med tilknytning til hvitvaskingsforgåelser etter straffeloven § 317

av Mats J. Stenmark Iversen

Teksten tar utgangspunkt i hovedregelen om beviskrav i straffesaker, prinsippet om at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, og gir på denne bakgrunn en drøftelse av de spesielle beviskravsreglene ved inndragning etter straffeloven §§ 34, 34a og § 35, som på flere punkter avviker fra hovedregelen. I tillegg drøftes også prinsipielle spørsmål om bevisteori, spesielt beviskrav, og kriminalpolitiske og rettsikkerhetsmessige spørsmål knyttet til anvendelsen av inndragningsreglene i økonomiske straffesaker. De aktuelle bevisreglene er ansett for å være et viktig virkemiddel i be-kjempelsen av økonomisk kriminalitet. Teksten fokuserer på inndragning av utbytte ved såkalte hvitvaskningsforbrytelser, som rammes av straffeloven § 317, og bruker denne formen for økonomisk kriminalitet til en nærmere analyse og utprøving av beviskravsreglenes anvendelse.