4.13 Hpl. §§ 21-29 Taushetsplikt og opplysningsrett

Hovedregelen om taushetsplikt

 

ovedregelen er inntatt i § 21 «helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folk legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.»

Bestemmelsen beskytter pasientene mot videreformidling av sensitive personopplysninger. Det kan handle om både fysiske og psykiske forhold som er av personlig karakter. Plikten favner også så vidt at den omfatter økonomiske forhold. Taushetsplikten gjelder i utgangspunktet også overfor annet helsepersonell, samt på fritiden dersom helsepersonellet har fått vite informasjonen i kraft av å være helsepersonell. Man har både en «tieplikt», altså en plikt til å bevare taushet, men også en «hindreplikt» for å unngå at tredjeparter får tilgang til sensitive opplysninger.

Flere grunnlag for å oppstile taushetsplikt

  1. Helsepersonelloven § 21 hjemler den profesjonsbestemte taushetsplikten. Den påhviler alt helsepersonell i kraft av sin yrkesprofesjon.
  2. Forvaltningsloven § 13 gjelder for alle som jobber i offentlig helsevesen, enten det er statlig eller på kommunalt nivå. Plikten gjelder ikke for de som jobber i privat sektor, for eksempel på Aleris eller Volvat. Disse vil derimot være undergitt den profesjonsbestemte taushetsplikten.
  3. Konfidensialitetsklausul i arbeidsavtalen. Slike klausuler kan være utformet med et annet formål enn å beskytte pasientsikkerhet, nemlig å beskytte arbeidsgiver (helseinstitusjonen) mot svekket omdømme.


En straffesanksjonert plikt

 

Straffeloven § 209. Brudd på taushetsplikt

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som krenker taushetsplikt som han eller hun har i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en opplysning han eller hun har taushetsplikt om med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. ...

Straffeloven § 210. Grovt brudd på taushetsplikt

Grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil 3 år.

Ved avgjørelsen av om taushetsbruddet er grovt skal det særlig legges vekt på om gjerningspersonen har hatt forsett om uberettiget vinning og om handlingen har ført til tap eller fare for tap for noen.


Hpl. § 22. Unntak for pasienten selv og ved samtykke

Taushetsplikten vil ikke være til hinder for at opplysninger gjøres kjent for:

  1. pasienten selv, eller
  2. for andre i den utstrekning den som har krav på det samtykker.

For at pasienten skal kunne avgi et gyldig samtykke, må vedkommende være samtykkekompetent. Det vil si at pasienten må forstå rekkevidden av hva det samtykkes til.

Unntakene er begrunnet i menneskers selvbestemmelsesrett. Det er forankret i Grunnloven og  menneskerettighetsdokumenter, som begge har bestemmelser om menneskers selvbestemmelsesrett (autonomihensynet).

storyblocks-medical-team-explaining-results-to-patients-relatives_rDe0SYbFcf


Hpl. § 23. Unntak for anonymiserte opplysninger, tuntveiende private eller offentlige interesser med mer

Denne oppregningsbestemmelsen inneholder mange regler i samme paragraf, som alle gjør unntak fra taushetsplikten:

  1. Omhandler situasjonen der personen allerede er kjent med opplysningene. Det kan for eksempel være at pasienten selv har gått ut til aviser, og fortalt om sykdommen sin, slik at den er kjent for alle på forhånd.
  2. Handler om tilfeller der ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold. Eksempelvis at en pasient har amputert begge ben og sitter i rullestol, som er åpenbart og lett synlig for alle og enhver. Da er det ingen berettiget interesse å holde dette hemmelig
  3. Omhandler anonymiserte opplysninger. Hvor langt man må gå i å anonymisere personopplysninger, må vurderes konkret. Det beror på blant annet om personen bor på et stort sted eller et lite sted. Bor pasienten på et lite sted, og man skriver hvilke symptomer pasienten har, kjønn, alder og at pasienten for eksempel er bosatt på Klakegg i Jølster, vil det være enkelt å finne ut hvem dette er. Dette er det altså ikke adgang til. Er pasienten bosatt i Oslo, og man skriver at pasienten er «kvinne på 52 år», er ikke dette identifiserbart og dermed tillatt.
  4. Handler om tungtveiende private eller offentlige interesser som tilsier at man videre formidler opplysningene. Hensynet for å tilsidesette taushetsplikten må veie vesentlig tyngre enn hensynet som taler for å bevare taushetsplikten. Det kan som eksempel være en pasient som på dødsleie tilstår et drap en uskyldig person sitter fengslet for.

Hpl. § 23 Grå

 


Hpl. § 24. Unntak ved pasientens død

Hovedregelen i § 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre, dersom tungtveiende grunner taler for dette. Det må gjøres en sammensatt vurdering.

Eksempel: Avdøde har opprettet et testament på dødsleie. Testamenter er ment for å oppfylle testators siste mening og vilje. Når man skal finne frem til hva som var vedkommende sin siste vilje, må man altså forsøke å finne frem til den egentlige viljen til vedkommende. Dersom vedkommende på grunn av sykdom befant seg i en forvirret tilstand, kan dette skape tvil. Da er det viktig å få opplysninger fra helsepersonell ved å få innsyn i journalen for å vite om de siste disposisjonene som ble gjort, er et uttrykk for testators egentlige vilje, eller et uttrykk for den forvirrede tilstand.

Hvem som har innsynsrett i journalen, er også regulert i bestemmelsen. Det fremgår av andre avsnitt at nærmeste pårørende har rett til innsyn i journalen, etter en persons død.

senior-woman-praying-for-sick-man-sleeping-in-hospital-bed


Hpl. § 25. Unntak for samarbeidende helsepersonell

Hovedregelen i § 21 er ikke til hinder for at samarbeidende helsepersonell utveklser informasjon. Her gjelder det et «need to know»-prinsipp, som innebærer at den kun er adgang til å utveksle informasjon som er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.

Presisering: Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens mindreårige barn eller mindreårige søsken, jf. § 10 a.

Unntaket i § 25 er viktig for blant annet medisinske team på sykehus, men også andre helsefaglige team som samarbeider for å yte helsehjelp.

storyblocks-doctors-team-walking-in-modern-hospital-corridor-indoors-poeople-group_SFoJ7s2o-


Flere unntak

Hovedregelen i § 21 gjøres det også unntak for i andre bestemmelser, som stikkordmessig kan beskrives slik:

  • § 26. Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer

  • § 27. Opplysninger som sakkyndig

  • § 28. Opplysninger til arbeidsgiver

  • § 29. Opplysninger til forskning mv.

graphicstock-young-female-chemist-looking-in-microscope-in-lab_H7wX6PIMVW

Bildet kan inneholde: azure, rektangel, himmel, fiolett, font.

Publisert 4. mai 2021 21:55 - Sist endret 5. mai 2021 14:11