Havrettsforskere vender blikket mot stjernene

Verdensrom-jus er et nytt satsingsfelt. En forskergruppe ved Nordisk institutt for sjørett retter nå blikket mot verdensrommet og månen, og engasjerer seg i utformingen av rettsregler for bruk av verdensrommet og de enorme ressursene som finnes der. 

Bildet kan inneholde: Verdensrommet, Satellitt, Romstasjon, Romfartøy, Astronomisk objekt.

- Jeg vil gjerne bidra til å utvikle romretten i Norge som en del av et norsk juridisk forskningsfelt, forteller professor Alla Pozdnakova.Copyright: NASA/JPL-Caltech.

Foto: Copyright: NASA/JPL-Caltech

Hvem beslutter hvilke regler som skal gjelde i verdensrommet? Er det noen som eier månen? Hvilke regler skal gjelde for utvinning av ressurser på mars, og skal fremtidige månesamfunn være demokratier? 

Dette er spennende spørsmål for de av oss som ikke kan så mye om «outer space» og romrett, men også for jus-forskere. Romrett har blitt et fagfelt som nå drøftes aktivt og på tvers av fagretninger ved Det juridiske fakultet. 

Vil utvikle romretten 

I spissen for satsingen på verdensromjus står professor Alla Pozdnakova, som leder forskergruppen Folkerett og internasjonal styring. Sammen med flere andre jusforskere, deriblant Trine-Lise Wilhelmsen som leder romlovutvalget og Simon Torp som sekretær, jobber hun med å utvikle en ny norsk romlov samt å utrede rettslige problemstillinger knyttet til romrett. 

- Jeg vil gjerne bidra til å utvikle romretten i Norge som en del av et norsk juridisk forskningsfelt. Her kan jeg med min kompetanse i folkerett og havrett samt nasjonal forvaltningsrett bidra til at Norge får en ansvarlig og god forståelse av sine rettigheter og plikter i verdensrommet, og at Norge deltar som ansvarlig aktør.

- Jusforskning er viktig for at Norge skal kunne utnytte sine rettigheter og muligheter som romfartsaktør og arktisk nasjon, men også for at Norge skal kunne opprettholde en politikk som er ansvarlig og som bidrar til bærekraftig bruk av verdensrommet, forteller hun.   

Alla Pozdnakova
Professor Alla Pozdnakova. Copyright: UiO.

Norge - en romnasjon

Historisk sett har Norge en lang tradisjon som romnasjon - mye grunnet vår nordlige beliggenhet. Vi har engasjert oss i forskning og teknologiutvikling knyttet til verdensrommet, og Kristian Birkelands berømte Terrella-eksperiment, der han i 1896 laget kunstig nordlys, var starten på moderne romvirksomhet.

Norge har også som stat tidlig vært opptatt av å få på plass et juridisk rammeverk - en romlov - for å opprettholde bærekraftige og forsvarlige aktiviteter i verdensrommet. Norges romlov er faktisk den eldste nasjonale romloven i Europa.

Romloven vår skal fornyes

I følge Pozdnakova var Norge en av de først statene som laget en nasjonal romlov, men den må fornyes ettersom den ikke tar hensyn til utviklingen som har skjedd «på verdensromfronten» etter at loven ble vedtatt, og den tar heller ikke høyde for folkerettslige krav per i dag.  

- Vi trenger en lov som gjenspeiler norske folkerettslige forpliktelser, og som vil gi aktører i romsektoren et oversiktlig og robust lovgrunnlag for å drive med sin virksomhet. Den nye loven må bygge på folkeretten, men i arbeidet med loven bør man også trekke inn nasjonal forvaltningsrett, kontraktsrett, forsikringsrett og erstatningsrett, og man trenger et komparativt blikk.

Det er veldig viktig å vite hvordan andre stater regulerer dette området, selv om vi sikter mot en moderne lov tilpasset Norges behov, oppsummerer professoren. 

Heller et fredelig rom enn stjernekrig  

Fortsatt finnes det stater som enda ikke har en nasjonal romlov. Men mye har skjedd siden 50-tallet. 

- Etter at Sputnik ble skutt opp i 1957 og romalderen startet på alvor, innså stormaktene USA og Sovjetunionen ganske raskt at de trenger folkerett for å regulere bruk av og aktiviteter i verdensrommet. I den tiden var det kun stormakter som hadde «romkapasitet», og som investerte i å bygge opp sin kapasitet til å ta i bruk verdensrommet. Stormaktene trengte satellitter, infrastruktur og ressurser for å overvåke hverandre. Dette var da i all hovedsak forbundet med militær virksomhet og selvforsvar på grunn av den kalde krigen, forteller Pozdnakova.  

- Etter hvert innså imidlertid stormaktene at man måtte bli enig om at verdensrommet skulle brukes på en måte som er fredelig og bærekraftig, og som ikke fører til en storkrig som kan utslette hele menneskeheten. Så det var veldig bra. Ganske overraskende maktet statene å inngå konvensjoner om dette. Og denne Romtraktaten fra 1967 som legger ned prinsipper for bruk av verdensrommet, er grunnsteinen i romrett. Traktaten gjelder fortsatt, og Norge er part i den

Staters ansvar og risiko 

Traktaten slår fast at statene skal bruke verdensrommet til fredelige formål, og at statene skal opptre ansvarsfullt, med ansvar for sine egne aktiviteter. Senere har traktaten blitt supplert med noen andre konvensjoner som regulerer ansvar for skade. 

- En romgjenstand eller en satellitt kan potensielt falle ned og forårsaker enorm skade dersom den ikke brenner opp i atmosfæren. Romaktiviteter er jo potensielt veldig risikable og farlige, og det var nødvendig at statene påtok seg et erstatningsansvar for eventuell skade på mennesker, materiell og annet. Statene har også blitt enige om retur og redning av astronauter og romgjenstander, samt om registrering av gjenstander i verdensrommet, slik at stater kan ha oversikt over hvem som driver med hva. 

Hvem eier verdensrommet?

Norge har ratifisert de fire viktigste romavtalene, forteller Pozdnakova.  

- Den femte var månetraktaten, som i stor grad bygger på samme prinsipper men som utvider bestemmelsene om bruk av månen. Og det er veldig kult, man tenker «Er det noen som eier verdensrommet? Er det noen som eier månen og ressurser på månen? Er det noen som eier Mars?» Det står i traktatene at verdensrommet er «Common heritage of mankind». Ingen kan tilegne seg rettighetene til månen eller andre himmellegemer. For 40 år siden var dette stort sett teori, men nå aktualiseres problemstillingene raskt 

- Dagens utfordringer i romsektoren er ikke gjenspeilet i traktatene og krever politisk enighet og ‘soft law’; et eksempel er hvordan håndtere det enorme problemet med romsøppel. Også kommersialisering av verdensrommet der aktivitetene drives av private selskaper og ikke stater er utfordrende å regulere på et internasjonalt plan.  

Rommet er et enormt skattkammer 

I vår moderne tid hører vi om Elon Musk som har sendt Teslaen sin ut i verdensrommet, og om romsonder som tar prøver av overflaten på fjerne planeter. Norsk Romsenter skriver på sine nettsider at senterets visjon er at Norge skal utnytte rommet bedre enn de fleste andre land i fremtiden.

Men fortsatt er utvinning av ressurser fra verdensrommet i all hovedsak teori og et fremtids-scenario. Diamanter fra kjente og ukjente kloders urgamle indre er ennå ikke hentet ned. Folk lever ikke år av sine liv på romstasjoner på den røde planet. Men verdensrommet kan bli en lukrativ bakhage for utvinning av metaller og mineraler både for stater og private aktører på sikt, mener professoren. 

- Statene er veldig opptatt av å få tak i ulike ressurser på Mars og på månen, og da blir prinsippet om «Common heritage of mankind» satt på spissen. Hvordan forvalter man dette prinsippet slik at alle statene har like rettigheter og like krav på alle ressurser som fins der? Og hva skjer hvis en stat får tak i og begynner å utnytte disse ressursene, skal gevinster fordeles på noen måte? Dette er Folkeretten taus om. Men vi vet at USA og Luxembourg faktisk har lover som går utenom Folkeretten, som gjør det mulig for private å utvinne ressurser på månen og i verdensrommet. Vi har også hørt om land i Midtøsten som utvikler sine egne ambisiøse romprogrammer. Det er imidlertid arbeid som dras i gang internasjonalt for å få på plass en enighet om hvordan dette skal gjøres i verdensrommet

Havrettens relevans 

I forskningsarbeidet er havretten også verdifull, forteller hun. 

- Jeg ser mange paralleller til havretten og folkeretten generelt, når utnyttelse av verdensrommets ressurser drøftes juridisk. Havretten har slitt med hva vi kaller «allmennhetens tragedie», hvor det siktes til overforbruket av felles ressurser hvor ingen tar ansvar for å ikke ødelegge. For hvis noen lar være å utnytte en ressurs, betyr det i praksis at andre får mer og man selv får mindre.

- Det er altså vanskelig å lage et regelverk som gjør det mulig for alle å utnytte ressursene på en måte som er bærekraftig, fordi motivasjonen for å få til dette ikke er like sterk blant alle aktører. Et eksempel dette er utfordringer knyttet til ubegrenset bruk av satellittbaner rundt Jorda som kan føre til forsøpling og hindre fremtidig bruk av verdensrommet. 

- For Norge som hav- og arktisk nasjon er tilgang til rombaserte tjenester helt avgjørende, og vi bør utvikle best mulig forståelse av rettslige muligheter og utfordringer her. 

Hva bringer fremtiden? 

Juristene har altså mange spennende problemstillinger å ta tak i, når bruken av verdensrommet og utvinningen av skattene som finnes blir en realitet. Men enda er det vel et stykke frem til vi kan bosette oss i kolonier på månen og Mars, eller transporterer større mengder metaller fra en søsterklode. Er ikke dette litt vel langt frem i tid, og fortsatt i «krystallkulen»? 

- Det som faktisk pågår nå, helt konkret, er diskusjoner om å etablere en bemannet stasjon som skal gå i bane rundt månen eller stå på månen. Romstasjonen som eksisterer i dag er jo et eksempel på et veldig flott samarbeid på tvers av fag og politiske interesser. Men romstasjonen er gammel, så menneskeheten trenger et nytt prosjekt. Og det kan for eksempel bli et nytt oppholdssted som går i bane rundt månen. Diskusjonene rundt dette er helt konkrete, og vi har jo også hørt om planer for å sende astronauter til Mars. Dette kan skje i vår levetid.

- Det er mennesker som kan tenke seg å bo på en stasjon i verdensrommet, og de blir jo da del av et lite samfunn som må forholde seg til noe helt ukjent, selv om de kan øve seg her på jorden. Og her tenker jeg jussen også blir viktig. Det er selvsagt behov for mye annen forskning også innen en rekke fagfelt, men jussen bør absolutt være med i tverrfaglige forskningssamarbeider.  

Romsøppel
Romsøppel kan forårsake skade på teknisk materiell i rommet. Copyright: ESA/ID&Sense/ONiRiXEL.

 

Emneord: Space law, Romfart, Romlov, Romfartslov Av Jorunn Kanestrøm
Publisert 16. juni 2019 11:34 - Sist endret 21. juni 2019 14:34