Ny minerallov med viktig bidrag til det grønne skiftet

Førsteamanuensis Katrine Broch Hauge, Nordisk institutt for sjørett har bidratt i NOU om ny minerallov - les og last ned utvalgets utredning NOU 2022:8 "Ny minerallov" 

Bildet kan inneholde: dekk, himmel, hjul, bil, kjøretøy.

Ny minerallov, grønt skifte

Foto: iStock
Bildet kan inneholde: smil, dressbukse, bukse, eiendom, frakk.
Utvalgsmedlem Katrine Broch Hauge, næringsminister Jan Christian Vestre, utvalgsleder Ernst Nordtveit og utvalgsmedlem Jøril Mæland. Foto: NFD

Minerallovutvalget ble oppnevnt 23. juni 2020 og fikk et bredt mandat om å vurdere endringer i mineralloven.

Det grønne skiftet krever tilgang på metaller og andre mineralske råvarer. Samtidig har tilgangen på råvarer blitt mer krevende.

Formålet er å legge bedre til rette for verdiskaping i mineralnæringen gjennom gode rammebetingelser for leting, undersøkelser utvinning og avslutning av mineralvirksomhet.

Utvalget skulle blant annet vurdere forholdet mellom mineralloven og annet relevant regelverk og hvordan mineralloven best bør legge rammer for mineralvirksomhet i tradisjonelle samiske områder.

– Det har vært en sterk økning i etterspørselen etter disse grønne råvarene som trengs i infrastruktur, batterier, magneter og andre produkter som er helt avgjørende for det grønne skiftet. Etterspørselen øker og det vil være behov for å utvinne store mengder mineraler framover. Derfor må vi legge enda bedre til rette for utvinning av mineraler i Norge og at dette gjøres på en mest mulig bærekraftig måte, sier næringsministeren

Regjeringen legger fram ny mineralstrategi til høsten 

Mineralnæringen er et viktig satsningsområde for regjeringen, som nå jobber med en mineralstrategi som skal legges fram senere i år.

– Denne NOU-en vil være et viktig grunnlag for arbeidet med regjeringens mineralstrategi.  Målet er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring og å bidra til at Norge leder an globalt som leverandør av grønne byggesteiner.

Mineralloven må, sammen med annet regelverk, sikre at mineralvirksomhet foregår innen forsvarlige rammer og på en mest mulig bærekraftig måte.

– Mineralutvinning har konsekvenser for omgivelsene, så et av de viktigste oppdragene Mineralloveutvalget skulle løse, var å foreslå endringer i mineralloven som legger til rette for effektive tillatelsesprosesser og samtidig forebygge og redusere konflikter knyttet til blant annet naturavtrykk, disponeringen av overskuddsmasser fra mineraluttak og forholdet til samiske interesser og særlig reindriften, sier Vestre.

Mineralloven trådte i kraft i 2010 og ble evaluert i 2018. Evalueringen anbefalte å vurdere flere endringer, Minerallovutvalget ble derfor oppnevnt to år senere, og har nå fremmet et forslag til ny minerallov.

Tidligere

Mineralnæringen har historisk vært viktig for norsk økonomi og har også dannet grunnlag for annen næringsvirksomhet. Det er en typisk distriktsnæring med bedrifter i alle landets fylker. Næringen har noen få relativt store bedrifter, primært innenfor utvinning av jernmalm, enkelte industrimineraler og kull. De fleste bedriftene er relativt små, men bidrar også til sysselsetting for underleverandører. Det innenlandske forbruket av mineraler er i betydelig grad knyttet til pukk og grus til bygge- og anleggsformål. 

De siste årene

har markedene for mineralressurser endret seg betydelig. Prisene på mange mineraler og metaller har økt. Den teknologiske og industrielle utviklingen har medført at nye metall- og mineraltyper blir stadig viktigere. I Europa har denne utviklingen ført til en erkjennelse av at tilgangen til enkelte mineraler og metaller ikke lenger kan tas for gitt.       

Emneord: Minerallov, Samiske områder, Naturressursforvaltning Av Camilla Arnøy, Regjeringen.no
Publisert 13. juli 2022 14:11 - Sist endret 22. juli 2022 16:40