Midtvesevaluering Julius Rumpf - Bridging the gap: The role of interconnectors in an emerging European Energy Union

Stipendiat Julius Rumpf ved Nordisk institutt for sjørett presenterer sitt doktorgradsprosjekt. 

Interesserte kan bivåne foregdraget ved å registrere seg til webinaret gjennom Zoom-lenken.

Portret Julius Rumpf

Julius Rumpf

Bridging the gap: The role of interconnectors in an emerging European Energy Union

Arrangementet vil foregå på engelsk. 

Midtveievalueringen gjennomføres i henhold til Retningslinjer for midtveisevaluering for doktorgradsprogrammet ved Det juridiske fakultet, UiO. Evalueringen består av en åpen seminardel (ca. 90 min.) og et lukket møte (ca. 30 min.).

På det lukkede møtet deltar instituttleder (eller dennes representant), veileder samt kommentator/ene. Om ønskelig kan stipendiaten også inviteres til å delta.

Kommentator: Dr Lucila de Almeida, Assistant Professor ved Wageningen University & Research

Veileder: Professor Henrik Bjørnebye, Universitetet i Oslo

Midtveisevalueringen ledes av Ola Mestad, Instituttleder Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo

Om Julius Rumpf

Julius Rumpf er stipendiat ved Nordisk institutt for sjørett. Han har tidligere jobbet som advokat i Berlin, Tyskland, på et internasjonalt advokatkontor for energirett. Rumpf studerte jus i Potsdam og Berlin og Zaragoza, Spania. Han publiserer regelmessig om energirettslige temaer i internasjonale fagfellesvurderte tidsskrifter. Mer informasjon er tilgjengelig på personsiden til Julius Rumpf.

Om avhandlingen

Med formål om å oppnå mer rimelige energipriser, økt forsyningssikkerhet og en mer bærekraftig kraftproduksjon, har EU i flere tiår jobbet med å skape et indre energimarked der kraft kan handles fritt tvers over grensene. Imidlertid strekker forbindelsene mellom de nasjonale kraftmarkedene fremdeles ikke til for å oppnå denne visjonen av en europeisk «Energiunion».

I sin doktorgradsavhandling undersøker Julius Rumpf EU-lovgivning for kraftsektoren for å peke ut faktorer som hindrer framskritt mot det indre kraftmarkedet. Analysen fokuserer på utenlandskabler som kritiske knutepunkter av kraftinfrastrukturen, som er en sentral del av EU-regulering og der hindrende faktorer mest tydelig trer frem. Det overordnede målet er å diskutere om det nåværende rettslige rammeverket byr på effektive mekanismer og tiltak for å motvirke disse hindrende faktorene, og å foreslå mulige rettslige løsninger der dette ikke er tilfelle.

Avhandlingen er motivert av spørsmålet hvorfor markedsintegrasjonen ikke har gått som planlagt. På den ene siden kan dette skyldes praktiske utfordringer. Tilstrekkelig overføringskapasitet, både i de nasjonale kraftsystemene og disse imellom, er en nødvendig forutsetning for et Europeisk indre kraftmarked. Det gjelder derfor på den ene siden å utnytte eksisterende infrastruktur på best mulig måte og på den andre siden å sikre tilstrekkelige investeringer i ny infrastruktur, samt utenlandskabler. I denne sammenhengen skaper skiftet til ’grønnere’ energisystemer med desentralisert energiproduksjon nye utfordringer for kraftsektoren. Samtidig er sektoren politisk sett et eksplosivt område, og EU-lovgivningen har som utfordring å formidle mellom de forskjellige medlemsstatene, men også mektige private aktører, slik at konflikter løses og særinteresser kontrolleres.

Samtidig skaper selve EU-lovgivning om kraftsektoren problemer. Dette rettslige rammeverket forandres fortløpende og grunnleggende med mål om å mestre praktiske utfordringer. Etter 25 års arbeid mot en liberalisert kraftsektor preges denne sektoren i dag imidlertid av en betydelig grad av regulering. Reglene for kraftsektoren har nådd et antall og en kompleksitet som kan virke slett overveldende. Likevel er det grunn til å tro at reglene for viktige områder er vage og utilstrekkelige. For å sette denne hypotesen på prøve, undersøker avhandlingen den nyeste generasjonen av EU-lovgivning for kraftsektoren som ble vedtatt under den såkalte «Ren energipakken». I tillegg behandler analysen EU-nettverkkodene, som danner et tett og svært komplekst rammeverk av harmoniserte, detaljerte og rettslig bindende tekniske regler for kraftsektoren.

Avhandlingen har som mål å svare på tre forskningsspørsmål:

  1. Er EU-reglene om fullstendig utnyttelse av overføringskapasitet på eksisterende infrastruktur fullstendige og effektive?
  2. Hvordan regulerer EU-lovgivning investering i og eierskap av utenlandskabler?
  3. Sikrer EUs styringsmekanismer for kraftsektoren at konflikter mellom de forskjellige aktørene løses effektivt, slik at de energipolitiske formålene kan oppnås?
Emneord: MIdtveisevaluering, Julius Rumpf
Publisert 26. apr. 2021 14:45 - Sist endret 8. des. 2021 14:03