Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Ole-Andreas Rognstad, Universitet i Oslo (leder)
- Professor Michael Dougan, University of Liverpool (1. opponent)
- Professor Niamh Nic Shuibhne, University of Edinburgh (2. opponent)
Leder av disputas
Prodekan Erling Hjelmeng
Veiledere
- Professor Finn Arnesen
- Professor Tarjei Bekkedal
Sammendrag
Avhandlingen behandler hvordan EU-retten virker inn på nasjonale regler om søksmålsadgang. EU-domstolen har slått fast at adgang til domstolene er en sentral rettsstatsgaranti. Når nasjonale domstoler behandler saker med en side til EU-retten, hører de funksjonelt til Unionens domstolssystem. EU-retten påvirker derfor hvilken personkrets som kan anlegge søksmål for nasjonale domstoler. Avhandlingen spør hvilke regler en medlemsstat må anvende for å leve opp til EU-rettens krav. EU-rettens krav analyseres fra to vinkler: først med utgangspunkt i prinsippet om effektiv rettighetsbeskyttelse, deretter med utgangspunkt i prinsippet om EU-rettens effektive gjennomslag.
Effektiv beskyttelse av rettigheter
EU-retten øver innflytelse over nasjonale regler gjennom prinsippet om effektiv rettighetsbeskyttelse, nedfelt i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter artikkel 47(1) og EU-traktaten artikkel 19(1). Basert på en analyse av EU-domstolens praksis, argumenterer avhandlingen for en EU-rettslig doktrine om søksmålsadgang. Medlemsstatene må sikre adgang til en domstol hvis saksøker innehar en EU-rettighet, denne rettigheten er negativ berørt av overtredelsen og saksøker har et aktuelt behov for rettslig avklaring.
EU-rettens effektive gjennomslag
Å åpne for håndhevelse av individuelle EU-rettigheter sikrer ikke nødvendigvis EU-rettens effektive gjennomslag i medlemsstatene. Avhandlingen undersøker derfor i hvilken utstrekning EU-rettens krav om effektivitet nasjonalt innebærer at medlemsstatene må gi søksmålsadgang. EU-retten stiller langt lempeligere krav når saksøker ikke søker å gjennomtvinge en individuell rettighet. Lojalitetsplikten nedfelt i EU-traktaten artikkel 4(3) innebærer at medlemsstatene må treffe alle nødvendige tiltak for å sikre EU-rettens anvendelse og effektivitet. Effektivitetsprinsippet danner likevel ikke grunnlag for ensartede regler om søksmålsadgang. Heller enn å foreskrive en bestemt håndhevingsmetode, muliggjør prinsippet en kontroll av om nasjonale håndhevingsmekanismer tilfredsstiller EU-rettens krav. Prinsippet kan dermed tjene til å sensurere nasjonale løsninger som undergraver EU-rettens effektivitet.