Stortingsinvolvering ved åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet

Vilde Aggvin, vit.ass ved UiO og stipendiat ved Stortinget, innleder om temaet før vi åpner for spørsmål og diskusjon.

Illustrasjon av utvinningtillatelser på norsk kontinentalsokkel.

Norsk kontinentalsokkel i Barentshavet, utvinningstillatelser. (Kart med tegnforklaring er tilgjengelig på oljedirektoratets sider)

Vi ber om at du melder deg på i forkant. Påmeldingsskjemaet er åpent tom. 28. februar:

Påmelding

 

Høyesterett har i HR-2020-2472-P (klimasøksmålet) samlet seg om en høy terskel for å kjenne ugyldig et vedtak som Stortinget har gitt samtykke til. Førstvoterende uttalte: «for at domstolane skal kunne setja til side eit lovvedtak av Stortinget, må Stortinget grovt ha sett til side pliktene sine etter § 112 tredje ledd. Det same må gjelde ved andre stortingsvedtak og vedtak som Stortinget har samtykt til. Terskelen er fylgjeleg svært høg» (avsnitt 142).
       
En sak som i realiteten angikk et forvaltningsvedtak ble med dette omgjort til en sak om overprøving av stortingsbehandling. Foredraget vil først og fremst redegjøre for hvordan Stortinget var involvert i åpningen av Barentshavet sør og sørøst - en involvering som etter rettens syn innebar at det forelå et forvaltningsvedtak som "på avgjerande vis byggjer på samtykke frå Stortinget" (avsnitt 81) og som dermed iverksatte den høye materielle terskelen etter grl. § 112. Først når dette spørsmålet er avklart, kan vi forsøke å klarlegge prejudikatsvirkningen ved dommen.

 

Vilde Aggvin er vitenskapelig assistent hos Senter for Europarett, UiO og stipendiat i Stortingets utredningsseksjon. Hun skriver masteravhandling om hvilken betydning stortingsinvolvering i en forvaltningssak har for prøvingsintensiteten i domstolene.

Portrettfoto Vilde Aggvin. Foto.
Vilde Aggvin.

Vel møtt!

 

Emneord: Klimasøksmål, Utvinningstillatelser
Publisert 8. feb. 2022 12:18 - Sist endret 28. feb. 2024 10:13