MarIus 396: Gransking av sjøulykker

I seks artikler belyses utfordringer når sjøulykker skal granskes, sett både fra shippingbransjen og fra myndighetenes side.

Bunkersoljesøl – Ansvar, begrensningsfond og lovvalg
Av Tage Brigt Andreassen Skoghøy, Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS 

Artikkelen tar utgangspunkt i havariet av skipet ”Full City” sommeren 2009. Den beskriver problemstillinger og vurderinger knyttet til ansvar, ansvarsbegrensning og lovvalg. Norge har med virkning fra 1. januar 2010 lovfestet en vesentlig forhøyelse av skipsrederes ansvar ved slike havarier. Vi opererer med langt høyere begrensningsbeløp enn blant annet våre naboland, derfor er lovvalget av stor betydning for partene ved slike ulykker. Artikkelen fokuserer på utfordringene forbundet med å legge de norske ansvarsbegrensningsreglene til grunn.

Introduksjon til det nye regimet for undersøkelse av sjøulykker – aktuelle problemstillinger
Av Nina M. H. Hanevold, advokatfullmektig, Shipping Offshore, Wikborg Rein & Co 

Artikkelen redegjør for hvorfor det tidligere regimet for undersøkelse av sjøulykker, som primært benyttet sjøforklaringer, ble fjernet. Forfatteren skisserer det nye undersøkelsesregimet med separate strafferettslige, sjøsikkerhetsmessige og private undersøkelser - og aktuelle problemstillinger som har oppstått som en følge av dette nye regimet.

Revisjon av STCW Konvensjonen og Koden
Av Terje Hernes Pettersen, seniorrådgiver i Nærings- og handelsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for sjøloven kapittel 18 om undersøkelse av sjøulykker. Dermed har dette departementet ansvar for å videreutvikle de gjeldende bestemmelsene i sjøloven og delta i internasjonale fora, i første rekke IMO og EU. Av internasjonale regler på området er IMOs Code for the Investigation of Marine Casualties and Incidents av særlig viktighet, mens EU har fastsatt direktiv 2009/18/EF, som medfører at sjøloven blir endret i 2011.

Havarikommisjonens arbeid ved undersøkelse av sjøulykker
Av William J. Bertheussen, Avdelingsdirektør, Statens havarikommisjon for transport (SHT)

Siden 1. juli 2008 har Statens havarikommisjonen for transport fungert som fast undersøkelses-myndighet for sjøfarten. Stortinget har gitt havarikommisjonen et omfattende mandat. Kort fortalt skal havarikommisjonen gjennom undersøkelse av sjøulykker og arbeidsulykker om bord i skip bidra til å forebygge sjøulykker og bedre sjøsikkerheten. Havarikommisjonen skal ikke vurdere sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Dette er et hovedpoeng!

Politi- og påtalemyndighetens arbeid ved etterforskning av sjøulykker
Av Aud Ingvild Slettemoen, politiadvokat, ØKOKRIMs miljøteam

Tema som berøres i artikkelen er blant annet den strafferettslige jurisdiksjonen, bruk av varetektssurrogater mot utenlandske sjøfolk, Havrettstraktatens regler på området, samt IMOs uforbindende retningslinjer av 2006; "Guidelines on the treatment of Seafarers in the event of a maritime accident".

Advokatetikk og sjøulykker - hvem kan representere mannskapet?
Av Merethe Smith,  generalsekretær i Advokatforeningen

Artikkelen tar for seg forholdet mellom sjølovens bestemmelser om retten til å la seg bistå av advokat etter sjøloven § 477 og de berørte parters rettigheter etter sjøloven § 484, samt de advokatetiske reglene. Artikkelen tar særlig for seg forholdet mellom sjøloven og retten til det frie advokatvalg og interessekonflikt-bestemmelsene i Regler for god advokatskikk.  Advokatforeningen har i samarbeid med SHT og Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet praktiske retningslinjer for advokatrepresentasjon ved sjøulykker. Disse trådte i kraft 1. februar 2011.

Se også

MarIus 396: Gransking av sjøulykker. Sjørettsfondet 2011, 94 sider, 142 kr

Informasjon om bestilling og abonnement på skriftserien MarIus – ISSN 0332-7868

Publisert 1. sep. 2011 14:04 - Sist endret 21. des. 2020 11:07