MarIus 496: Kontraktskjeder basert på NTK 15 og NIB 16

Med fokus på hvordan kontraktene fungerer back-to-back

Forfatter: Haga, Amelie Lied

Om, og i hvilken grad reguleringen i NIB ivaretar hensynet til standardisering, hensynet til optimal risikoallokering og hensynet til en effektiv kontraktskjede. Det materielle innholdet i kontraktene vil kun bli behandlet i den utstrekning det er nødvendig for å vurdere kontraktskjeden.

Bakgrunn og aktualitet

Utførelsen av offshoreentrepriser er preget av utstrakt bruk av underleverandører, gjerne i flere ledd. Disse opptrer som leverandørens kontraktsmedhjelpere og bidrar til oppfyllelsen av hans kontraktsplikter («scope»). At deler av arbeidet settes bort kan begrunnes både i selskapets og leverandørens interesser.10 For det første er det nødvendig at leverandøren går til innkjøp av store mengder standardmaterialer («bulk»). For det andre er kontraktsgjenstanden særdeles kompleks, og én leverandør vil ikke ha kompetanse til å ferdigstille alt arbeidet alene. For det tredje vil bruk av underleverandører sikre at den beste tilgjengelige ekspertisen benyttes i alle ledd. I tillegg kan arbeidet utføres raskere og noen ganger billigere. For det fjerde vil selskapet ved anskaffelse av større kvanta ofte ønske å utnytte sin markedsposisjon til å inngå gunstige rammeavtaler11, som leverandøren deretter pålegges å bruke, se NTK art. 8.1 (2). Endelig kan selskapet, allerede før kontrakt er inngått med leverandøren, ønske å bestille utstyr med lang produksjonstid fra underleverandører. Slike kontrakter kan deretter overføres til leverandøren. På denne måten sikrer selskapet at produksjonen kan igangsettes raskest mulig. NIB ble utarbeidet i 2016. Bakgrunnen for utarbeidelsen var sammensatt. Først og fremst var det behov for standardisering fordi utformingen av underkontrakter til NF og NTK har vist seg å være utfordrende.

Emneord: NTK 15, NIB 16 Av Amelie Lied Haga
Publisert 15. aug. 2018 11:51 - Sist endret 15. aug. 2018 11:59