MarIus 501: Grenseløse helsetjenester - Om norske myndigheters kompetanse til å begrense norske pasienters rett til å motta helsetjenester i en annen EØS-stat

Denne avhandlingen er basert på forfatterens 60 poengs masteroppgave som ble levert ved Universitetet i Oslo våren 2018. Oppgaven ble bedømt ved Nordisk institutt for sjørett (NIFS). Oppgaven ble skrevet mens forfatteren var stipendiat i Stortingets utredningsseksjon, samtidig som jeg også var tilknyttet fagmiljøet ved Senter for europarett.

Sammendrag

Hvorvidt den norske stat har kompetanse til å begrense norske pasienters rett til å motta helsetjenester i en annen EØS-stat, er et spørsmål av stor viktighet både for den enkelte pasient, og for velferdsstatens videre organisering. Særlig ettersom velferdsstaten i dag er under økt press, er det ikke gitt at det er i norsk interesse å skulle betale for at norske pasienter benytter seg av andre EØS-staters helsetilbud. Til dette kommer at oppgavens tema ble ytterligere aktualisert ved at ESA i en grunngitt uttalelse i september 2017 hevdet at Norge ikke oppfyller sine EØS-rettslige forpliktelser ved å ikke i tilstrekkelig grad tilrettelegge for pasienter som ønsker behandling i andre land. Hvorvidt saken blir brakt inn for EFTA-domstolen, er per dags dato ikke avklart, men om så skjer, vil reglene som behandles i denne avhandlingen stå helt sentralt.