MarIus 536: Rettsanvendelse i motvind - Endringer av eksisterende vindkraftkonsesjoner gjennom godkjenningsvedtak av detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA)

Forfatter: Quang Vinh Tran

Omslag

MarIus 536: Rettsanvendelse i motvind

Helt siden starten av 2000-tallet har regjeringen hatt som mål å tilrettelegge for økt utbygging av miljøvennlig vindkraft.3 Grunnen er at økt elektrifisering av samfunnet bidrar til å redusere klimagassutslipp.

Bygging av vindkraftverk er konsesjonspliktig, jf. energiloven (enl.) § 3-1 (1). At handlingen er konsesjonspliktig, betyr at den er forbudt, med mindre det gis tillatelse i det enkelte tilfellet. For vindkraftutbygginger kalles en slik tillatelse for anleggskonsesjon. Den som får anleggskonsesjon blir kalt for konsesjonær. Etter dagens konsesjonssystem kan konsesjonæren ikke gå i gang med å bygge vindkraftverket etter at anleggskonsesjon er gitt. Anleggskonsesjonen er kun en rammetillatelse som fastsetter vindkraftverkets ytre rammer. Detaljene blir bestemt ved at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) krever at konsesjonæren utarbeider en detaljplan og en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA). Videre må disse planene godkjennes av NVE før utbygging kan finne sted (godkjenningsvedtaket av MTA).

Tema for denne avhandligen er forholdet mellom anleggskonsesjon og godkjenningsvedtak av MTA. Problemstillingen er om NVE kan endre konsesjonssøkt utbyggingsløsning i favør av konsesjonæren. Overfor konsesjonæren vil de materielle og prosessuelle begrensningene være små når endringene går i dennes favør. Her skal derimot vurderes hvilket vern tredjeparter, miljø- og samfunnsinteresser har etter de materielle og prosessuelle rettsreglene, når endringer er til skade for disse.

Av Forfatter: Vinh Q. Tran
Publisert 7. des. 2020 15:09 - Sist endret 15. des. 2020 12:01