MarIus 559: Hensynet til reindriften i vindkraftsaker

I hvilken grad ivaretar reglene om konsesjon og ekspropriasjon hensynet til reindriften i vindkraftsaker?

Bildet kan inneholde: font, elektrisk blå, merke, logo, grafikk.

MarIus 559 omslag

Norge har et grunnlovsfestet og internasjonalt ansvar for både å beskytte reindriftsnæringen og for å redusere klimagassutslippene. Regjeringen vil fortsatt tillate utbygging av vindkraft «der det er gode vindforhold og lokal aksept».1 Problemet er at det ofte er gode vindforhold i reindriftsområder,2 og at reinen unnviker vindkraftverkene.3 Anleggene kan som følge av unnvikelsen true reindriftsnæringens eksistens i et område.4

Konflikten mellom reindrift og vindkraft er bakgrunnen for avhandlingens overordnede problemstilling: I hvilken grad ivaretar reglene om konsesjon og ekspropriasjon hensynet til reindriften i vindkraftsaker? For å besvare problemstillingen drøfter jeg gjeldende materielle og prosessuelle regler i konsesjonssaken, ekspropriasjonssaken og detaljplansaken.

Drøftelsene mine viser at reglene om konsesjon og ekspropriasjon kan ivareta hensynet til reindriften i vindkraftsaker i stor grad. SP artikkel 27 kan innebære et totalforbud mot nye vindkraftkonsesjoner i områder som allerede er utsatt for vesentlige inngrep. Om vindkraftverket er stort nok, eller plassert i områder som utgjør minimumsfaktorer, kan næringsgrunnlaget gå tapt, slik at SP artikkel 27 blir brutt. Vedtak som muliggjør slike vindkraftverk er derfor ugyldige, med mindre det fastsettes tilstrekkelige avbøtende tiltak.5

Fosen-saken viser hvordan SP artikkel 27 kan ha reell gjennomslagskraft i Norge, men at den endelige avklaringen – som følge av prosessuelle regler – kan komme så sent at vindkraftverket allerede er bygget. Derfor foreslår jeg at gyldigheten av vedtakene bør avklares i domstolene før myndighetene kan gi forhåndstiltredelse.

NVE behandler vanligvis søknad om konsesjon og ekspropriasjon samlet. Et av funnene mine er at myndighetene som regel ikke kan gi ekspropriasjonstillatelse når antall, høyde og plassering av turbinene er uavklart.6 Derfor kan myndighetene ikke gi ekspropriasjonstillatelsen sammen med konsesjonsvedtaket, med mindre konsesjonen bygger på og forutsetter et kjent inngrepsomfang. Dette gir siidaene bedre forutberegnelighet, og en bedre forhandlingsposisjon når endelig utbyggingsløsning skal fastsettes.

Avhandlingen viser likevel at reglene ikke alltid får gjennomslag. Det har liten verdi for samene at reglene ivaretar reindriftshensyn, hvis de ikke følges i praksis.

Artikkelen er identisk med masteroppgaven jeg leverte ved Universitetet i Oslo 31. januar 2022. De som ikke har tilgang til artikkelen i MarIus, kan lese masteropgaven på duo.uio.no.

 

Hurdalsplattformen 2021–2025 s. 27.

NVE (Rapport 12/2019) Forslag til nasjonal ramme for vindkraft s. 128.

Olav Strand m.fl., «Vindkraft og reinsdyr - En kunnskapssyntese» Norsk institutt for naturforskning (2017) s. 3.

HR-2021-1975-S (Fosen) avsnitt 79–85.

Se delkapittel 3.2.7 i avhandlingen.

Se delkapittel 5.8 i avhandlingen.

 


Publisert 19. aug. 2022 12:25 - Sist endret 22. aug. 2022 08:40