Handlingsrom for lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel

Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og LO har bestilt en utredning fra Nordisk Institutt for Sjørett (Universitetet i Oslo) og Menon om hvilket handlingsrom det er til å stille norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann for utenlandske skip, og hvilke konsekvenser dette kan få. Mandatet har vært det samme som regjeringen har gitt advokatfirma Wikborg Rein/Oslo Economics.

Det foreligger to juridiske utredninger om mulighetene Norge har til å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge og på sokkelen.

Den ene utredningen er bestilt av regjeringen.

Den andre, med presis samme mandat, er utført av Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo. Ifølge jusprofessor Finn Arnesen, ved UiO, er konklusjonen i begge utredningene at det er mulig for Norge å kreve norske vilkår i norske farvann og på sokkelen.

Hovedtrekkene i utredningen fra Universitetet er at det er juridisk mulig å stille et slikt krav, men at det er visse nyanser i hvor stor grad dette kan gjøres beroende først og fremst på hvor skipet befinner seg geografisk. Innenfor territorialfarvannet har Norge i utgangspunktet full jurisdiksjon, mens det på sokkelen kreves en tilknytning, typisk i form av kontrakt med en operatør på sokkelen av en viss varighet.

Sammendrag av Nordisk institutt for sjøretts utredning

Utredningen belyser og drøfter den rettslige adgangen til å bestemme at sjøfolk på utenlandske skip i norske farvann og på norsk kontinentalsokkel skal ha krav på norsk lønn og norske arbeidsvilkår. En første forutsetning for å bestemme dette, er at det foreligger myndighet til å regulere dette forholdet. Foreligger slik myndighet, blir det neste spørsmålet om Norges folkerettslige forpliktelser – typisk etter EØS-avtalen, men også etter andre folkerettslige avtaler – er til hinder for at myndigheten brukes på en slik måte.

Utredningen viser at krav om norske lønns- og arbeidsvilkår om bord på utenlandske skip i norske farvann og på norsk sokkel kan stilles med grunnlag i norsk territorialjurisdiksjon, dvs. adgangen til å stille vilkår for havneadgang og alminnelig lovgivningsjurisdiksjon i territorialfarvannet. Slike krav kan også stilles med grunnlag i Norges suverene rettigheter i eksklusiv økonomisk sone og på kontinentalsokkelen og eksklusive jurisdiksjon over installasjoner i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen. Flaggstatsprinsippet er ikke til hinder for at det stilles krav om norske lønns- og arbeidsvilkår om bord som vilkår for havneadgang eller for å inngå kontrakter med aktører i økonomisk sone og på sokkelen. Det ligger likevel en begrensning i prinsippet om god tro og forbud mot rettighetsmisbruk, som kommer til uttrykk i havrettskonvensjonens art. 58 (3), art. 78 (2) og art. 300. En ytterligere begrensning følger av alminnelige folkerettslige regler og prinsipper, slik som kravet om at det foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom forholdet som reguleres og norsk territorium eller Norges rimelige interesser. Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår om bord på utenlandskregistrerte skip som vanligvis opptrer i norske farvann og på norsk sokkel vil trolig ikke gå ut over disse begrensningene.

Når det gjelder bruken av den reguleringsmyndigheten Norge har etter folkeretten, viser utredningen at Norge er forpliktet etter EØS-avtalen til å stille krav om at skip som opererer i norske farvann overholder EU-initiert lovgivning med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår om bord, i alle fall så langt som norsk jurisdiksjon rekker og innenfor EØS-avtalens virkeområde. I tillegg er Norge pålagt å utføre havnestatskontroll med utenlandskregistrerte skip, både skip registrert i andre EØS-stater og skip registrert i tredjeland, for å sikre at disse overholder EØS-rettslige og internasjonale standarder.

For skip involvert i sjøtransport innebærer spesialreguleringen i kabotasjeforordningen art. 3 at det ikke kan stilles krav om besetningens sammensetning og antall for skip på over 650 brt i fastlandskabotasje, og lastefartøyer på over 650 brt i øykabotasje, dersom reisen følger etter eller går forut for en reise til eller fra en annen stat. For øvrige skip i øykabotasje, og skip på under 650 brt i fastlandskabotasje, vil det være adgang til å regulere også slike spørsmål.

Ut over dette, er det de alminnelige reglene om fri bevegelighet for tjenester som kan begrense handlingsrommet. Regulering av lønns- og arbeidsvilkår om bord på utenlandskregistrerte skip i norske farvann og på norsk sokkel vil trolig utgjøre en restriksjon på fri bevegelighet for tjenester. Slik regulering kan imidlertid rettferdiggjøres i hensynet til beskyttelse av arbeidstakere. Forutsetningen er at reguleringen får lik anvendelse for alle som yter like tjenester, at tilsvarende beskyttelsesnivå ikke er sikret gjennom regulering tjenesteyteren er underlagt i hjemstaten, og at reguleringen er egnet og nødvendig for å ivareta hensynet til beskyttelse av arbeidstakere og forholdsmessig i snever forstand. Så lenge de enkelte vilkår er fastsatt i lov eller forskrift, eller ved henvisning til gjeldende tariffavtaler, vil det trolig være rom for å stille krav om at arbeidstakere om bord på skip registrert i andre EØS-land tilstås tilsvarende norske lønns- og arbeidsvilkår med hensyn til bl.a. arbeidstid, ferie og lønn. Trolig vil det være rom for å innføre den typen reguleringer som er omtalt i utsendingsdirektivet art. 3.

Internasjonal handelsrett begrenser handlingsrommet ved at nasjonale reguleringer ikke må stride mot kravet om bestevilkårsbehandling i GATS art. II. For hjelpetjenester og tilgang til havnefasiliteter har Norge i tillegg påtatt seg spesifikke forpliktelser med hensyn til markedsadgang og nasjonal behandling. Så lenge kravene som stilles til lønns- og arbeidsvilkår er de samme, uavhengig av skipets registreringsland og tjenesteyterens hjemland, og overholder alminnelige krav til rimelighet, vil regulering av lønns- og arbeidsvilkår om bord neppe være i strid med Norges forpliktelser etter GATS. Kravet om bestevilkårsbehandling kan imidlertid innebære at dersom Norge gjennom andre folkerettslige avtaler har forpliktet seg til å avstå fra å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår om bord på utenlandskregistrerte skip fra enkeltland, kan skip og tjenesteytere fra alle WTOs medlemsland måtte gis like gunstig behandling. Dette innebærer at bi- og multilaterale handels- og skipsfartsavtaler avtaler kan utgjøre en begrensning på handlingsrommet på to måter, både ved at Norge kan ha forpliktet seg til å avstå fra å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår om bord på utenlandskregistrerte skip fra enkeltland, og ved at slik særbehandling av enkeltland kan være i strid med krav om bestevilkårsbehandling i andre internasjonale avtaler.

Som «norske lønns- og arbeidsvilkår» tar utredningen som et utgangspunkt de lønns- og arbeidsvilkår som er fastsatt for sjøfolk i skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven og gjeldende tariffavtaler om bord på skip registrert i NOR. I konklusjonene går likevel ikke utredningen lenger enn å fastslå at de lønns- og arbeidsvilkår det kan bestemmes at også arbeidstakere på utenlandske skip skal ha krav på, er de som omfattes av utstasjoneringsdirektivet art. 3.

Avslutningsvis drøfter utredningen virkemidler som kan benyttes for gjennomføringen av et krav om at arbeidstakere på utenlandske skip i norsk farvann skal ha norsk lønn og norske arbeidsvilkår. Anbefalingen her er at kravet gjennomføres ved en egen lov om lønns- og arbeidsforhold i norske farvann.

Utredningen er utarbeidet av forsker Hanna Furuseth, professor Finn Arnesen, professor Alla Pozdnakova og professor Henrik Ringbom. Furuseth og Arnesen har hatt hovedansvaret for arbeidet.

 

Konsekvenser

Mht. konsekvenser av å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår påpeker Menon at det både er positive og negative konsekvenser.

Tiltaket vil kunne opprettholde de norske arbeidsplassene vi har på sjøen i dag, og skape opp til 1000 nye.

Det pekes på at det innenfor stykkgods kan medføre at gods overføres på vei. De handelspolitiske konsekvensene av tiltaket er høyst usikre, men innføring av kravet vil av våre handelspartnere kunne ses på som et tiltak for å beskytte norsk arbeidsmarked for konkurranse fra billigere arbeidskraft fra andre land.

Leder av Sjøoffiserforbundet Hans Sande sier om utredningen at
- Det er på høy tid at også Norge innfører regelverk som sikrer arbeidsplasser for eget lands sjøfolk. Skipsfartsnasjoner det er naturlig å sammenligne oss med har gjort det for lenge siden. Faktisk har rundt 80 % av verdens sjøfartsnasjoner et slikt regelverk på plass. Dette er nå et spørsmål om verdier, og vi håper at politikerne vil dele våre verdier og innføre norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann.

- Nå er det juridiske handlingsrommet utredet. Det viser at Norge har et handlingsrom innen internasjonal rett til å bekjempe sosial dumping i våre havområder. Hverken folkeretten, EØS avtalen eller internasjonal handelsrett hindrer Norge i å regulere egne farvann på dette området. Det er et spørsmål om politisk vilje til å bekjempe sosial dumping, sier LO-Leder Hans-Christian Gabrielsen i en kommentar til Norsk Sjømannsforbund.


Norge har handlingsrom til å stille norske lønnskrav, også til sjøs.

Sps Geir Pollestad frykter at regjeringen likevel ikke vil foreta seg noe med det første selv om handlingsrommet ligger der.

Fri Fagbevegelse skriver 03.09.2019

Leder for Stortingets næringskomite, Geir Pollestad (Sp), vil tvinge regjeringen til å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på sokkelen.

– Regjeringen brukte lengre tid på å utlyse anbudet på utredningen enn det tok for juristene å utrede rapporten, det beviser at de ikke har hastverk selv om norske sjøfolk mister jobbene sine. Nå haster det med å få på plass et nytt lovverk, så Sp vil allerede i høst legge fram et forslag i Stortinget om å pålegge regjeringen, sammen med partene, å utforme konkrete virkemidler som gjør at vi sikrer norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på sokkelen, sier Pollestad til Maritim Logg.

 

 

 

Emneord: Lønns- og arbeidsvilkår, Norsk farvann Av Camilla Arnøy, basert på artikler fra Norsk Sjømannsforbund og Fri Fagbevegelse
Publisert 4. sep. 2019 10:52 - Sist endret 4. sep. 2019 16:02