Vil en lov virke?

Jus handler om mer enn gjeldende rett. Hvordan kan man for eksempel finne ut om en lov virker slik den er ment? Et nytt valgemne gir deg verktøyene for spørsmålene bortenfor «de lege lata».

Jusstudentenes Offentlige utredninger, illustrasjonsbilde av utredning
I valgemnet Empiriske rettsstudier kan du blant annet forske på lovregulering av el-sykler, på oppdrag fra Oslo kommune (foto: Egil Jahren/UiO)

Begrepet «empiriske rettsstudier» er kanskje ukjent for mange. Kort fortalt dreier det seg om å ta i bruk andre vitenskapelige metoder enn den tradisjonelle juridiske metoden når ulike juridiske problemstillinger skal undersøkes.

Stor innflytelse - få med opplæring

Skal du undersøke om en lov har hatt den ønskede effekt, gå kunstig intelligens-vedtak nærmere etter i sømmene eller undersøke om dommere kan påvirkes av politikk, vil du komme til kort med den rettsdogmatiske metoden alene.

I emnet «Empiriske rettsstudier» lærer du forskningstekniker fra andre vitenskapsgrener, som samfunnsvitenskap og datavitenskap, og hvordan de kan brukes for å belyse spørsmål knyttet til jus.

- Jurister har stor innflytelse på lovgivning og i rettspolitikk, men få har opplæring i metoder vi trenger når viktige spørsmål rundt lovutforming skal belyses, forteller fagansvarlig professor Malcolm Langford. - Et eksempel er utfordringen med el-sparkesykler: her bør vi prøve å forutse effekten av ulike tilnærminger til regulering. Det kan vi ikke med tradisjonell juridisk metode. Da må vi i stedet intervjue folk, gjøre undersøkelser og kjøre statistikkanalyse.

Kompetanse på empiriske vitenskapsmetoder blir viktigere og viktigere i arbeidslivet, både i offentlig og privat sektor, mener Langford.

- Eksempelvis vil nyutdannede advokater og jurister tidlig måtte forholde seg til maskinlæring, fortsetter Langford. – Da bør de kunne forstå og ha kritisk blikk på nye datavitenskapelige metoder, samtidig må flere jurister også kunne beherske og bruke dem.

Les mer om emnet JUS5505 - Empiriske rettsstudier

Reelle oppdrag og stipendmuligheter

Faglærer professor Malcolm Langford med en el-sykkel på Karl Johan
Fagansvarlig lærer Malcolm Langford kan friste med mange ulike forskningsoppdrag i emnet JUS5505 (Foto: Uniforum)

Undervisningen på emnet «Empiriske rettsstudier» er praktisk rettet. Du velger fra en liste med forskningsoppdrag (kalt «rettslab» på emnet) som du skal jobbe med gjennom semesteret. Du får tett oppfølging av spesialist på den forskningsmetoden du bruker i oppdraget.

Flere av oppdragene er i samarbeid med eksterne partnere, og kan inngå i større pågående forskningsprosjekter. Blant partnere er Oslo kommune, Domstoladministrasjonen, Lovdata, og kunstig intelligens-selskapet Anzyz. Du kan også jobbe i gruppe, og du kan finne et eget oppdrag.

Temaene omhandler for eksempel menneskerettigheter og skandinaviske domstoler, deling av nakenbilder på nett, mønstre i juridisk skriving, utforming av robotjurister og mer.

Med noen av oppdragene følger stipend!

Les mer om stipendmuligheter på JUS5505

Fremtidsrettet

Emnet er et av flere "hjørnesteins"-emner i tilpasningen av jusstudiet til nye og kommende behov i samfunnet og arbeidslivet. Et arbeidslivspanel bekreftet nylig at etterspørselen etter jurister med kunnskap om andre tilnærminger til jusforskning er økende.

Merete Nygaard fra Lawbotics uttalte nylig:

- Jeg synes dere er på et riktig spor. Å utvikle kreative jurister, altså jurister som ser utenfor rammen og mønsteret man tradisjonelt er blitt opplært i, blir viktig fremover.

«Empiriske rettsstudier» er  også et av fire emner som inngår i utdanningsprosjektet Den digitale jurist i fakultets Centre for Experiential Legal Learning (CELL). De andre emnene er Legal Technology: Artificial Intelligence and the Law, Lovgivningslære og Robot Regulation.

Av Egil Jahren
Publisert 8. aug. 2019 22:51 - Sist endret 9. aug. 2019 10:46