Den nye kunsten i Domus Juridica skal utfordre

Tiril Hasselknippe, Marianne Heier, Lotte Konow Lund og Steinar Haga Kristensen har utarbeidet hvert sitt kunstprosjekt til Det juridiske fakultets nye bygg, Domus Juridica. Verkene belyser ulike sider av kompleksiteten i det juridiske feltet, og inviterer samtidig til nysgjerrighet, åpenhet og ettertanke.

Tiril Hasselknippes kunstverk monteres. Queens of the Tear Duct, Tiril Hasselknippe. Foto: KORO/Espen Grønli.

Domus Juridica ligger på Tullinløkka i Oslo, kun et steinkast fra de gamle universitetsbygningene og Universitetets aula.

Arkitektens ambisjon for bygget er at det skal forsterke og gå i dialog med kultur- og kunnskapsaksen Nasjonalgalleriet og Kulturhistorisk museum, Universitetets aula, de historiske universitetsbygningene og Studenterlunden.

Kuratorene Elisabeth Byre og Harald Fenn har valgt kunstnere med svært ulike tilnærminger, både konseptuelt, i materialbruk og i form. Historiske sammenhenger, juridiske prinsipper og mulighet for lovendringer er temaer som belyses.

Kunsten utfordrer oss

Et overordnet ønske for kunstprosjektene har vært å inkludere arbeider som både går i dialog med byggets arkitektur og stedets funksjon – som ramme for utdannelsen av morgendagens jurister og kriminologer.

-    Det juridiske feltet er et dynamisk felt, i konstant samhandling med samfunnet og verden omkring oss. Kunstprosjektene i Domus Juridica belyser denne dynamikken mellom menneske og samfunn og utfordrer oss som betraktere, sier kurator Elisabeth Byre.

-    Gjennom sine verk får kunstnerne oss til å reflektere over jussfagets rolle i liv og virke, enten det er i et historisk, nåtidig eller fremtidig perspektiv, legger kurator Harald Fenn til.

«Et samfunnsornament»

Allerede på gateplan vil man gjennom de store glassfasadene få et glimt av Steinar Haga Kristensens (f. 1980) veggmaleri Et samfunnsornament, i det store og åpne fellesarealet. Kunstverket er utført i fresco, en tidkrevende teknikk der pigmentene preges inn i murveggen. Denne teknikken har en sterk tradisjon både i europeisk og norsk kunsthistorie. Felles for denne type monumentale arbeider var troen på at kunsten kunne og burde spille en viktig rolle i offentligheten.

Steinar Haga Kristensen
Steinar Haga Kristensen i arbeid med sitt kunsverk. Et samfunnsornament, Steinar Haga Kristensen. Foto:KORO/Niklas Hart.

Haga Kristensens veggmaleri viser en repeterende bevegelse, som strekker seg langs hele den nesten 16 meter lange veggen. Bevegelsen ender i et møte mellom to stringente figurer, og overrekkelsen av et hvitt papirark, som i denne sammenhengen kan leses som et verdidokument eller kanskje en kontrakt? Fresken danner en portal til hovedauditoriet og heisen som tar deg videre opp i bygget.

«Rettstegning»

I første etasje finner vi også Lotte Konow Lunds (f. 1967) kunstverk, Rettstegning, en tegning i sort granitt. Gulvtegningen, som er plassert i kantineområdet, iscenesetter lagmannsretten i fullskalaformat ved at utskårete stolformer er nedfelt i gulvet. De som er i rommet, vil befinne seg på ulike sider i en rettsal og i rettssystemet, uten at de nødvendigvis er klar over det selv. Vanligvis er disse strukturene og systemene abstrakte for oss, men i Konow Lunds verk synliggjøres dette. I gangpassasjen utenfor er det plassert tre tilhørerbenker. Slik trekkes også verket ut i gatebildet, og skaper en forbindelseslinje til omverdenen.

Lotte Konow Lund i arbeid med å utforme kunstverket sitt, i samspill med assistenter.
Lotte Konow Lund i arbeid med kunstverket sitt, i samspill med assistenter. Rettstegning, Lotte Konow Lund.Foto: KORO/Espen Grønli.

«Queens of the Tear Duct»

I byggets atrium svever Tiril Hasselknippes (f. 1984) installasjon Queens of the Tear Duct som består av støpte epoxyformer. Disse leder tankene hen til vann, og hun ser dem i en forbindelseslinje til antikkens akvedukter – den vannførende oppfinnelsen som førte til økt velstand og utvikling. Samtidig overfører hun dette til samtidens kompliserte veibanenett, der formene danner et system av delvis overlappende veibaner. Hasselknippes verk kan ses som et tvetydig symbol på rettssystemets infrastruktur, både skjør og komplisert.

Tiril hasselknippe
Titil Hasselknippe foran formene i sitt kunstverk. Queens of the Tear Duct, Tiril Hasselknippe. Foto: KORO/Espen Grønli.

«ACT»

Marianne Heier (f. 1969) har i kunstprosjektet ACT plassert en sokkel av larvikitt i byggets bibliotek. På sokkelen skal det ligge en skinninnbundet praktbok, bestående av kopier av alle sakspapirer i forbindelse med en pågående rettsak.

Marianne Heier
Marianne Heier på steinbruddet hvor hun velger ut stein til sokkelen til sitt kunstverk. ACT, Marianne Heier. Foto: Koro/Kari Berge.

Saken omhandler en gruppe rettsløse kurdiske flyktninger med bakgrunn fra Iran, som etter norsk rettspraksis ikke får innvilget oppholdstillatelse i Norge. NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) fører rettsaken på deres vegne. Heier stiller sitt kunstbudsjett i prosjektet til rådighet for NOAS og rettsaken, som enda ikke er avgjort.

Omfanget av boken vil øke i takt med sakens varighet, som vil ta lenger tid enn byggeprosessen. Ved åpning av bygget vil derfor sokkelen med glassmonteret stå tomt. Under den offisielle åpningen av Domus Juridica vil Heier også holde en tale, som vil bli trykket som plakat og være tilgjengelig i biblioteket.

Finansiering av kunsten

- Kunstprosjektet i Domus Juridica er realisert takket være et spleiselag mellom tre parter. KORO, Entra og Universitetet i Oslo bidrar med 1 million kroner hver, forteller Ulla Uberg som er kurator for UiOs kunstsamling.

- Denne finansieringsmåten er helt ny i KORO-sammenheng. Hva avtalen omfatter, blant annet eierskap og forvaltningsansvar, er nedfelt i egen avtale partene imellom. Alle tre har hatt representanter i kunstutvalget. KORO har vært prosjektleder for kunstprosjektet med ansvar for prosjektstyring og gjennomføring.

Se flere bilder fra arbeidet med kunsten i DJ:

BIlder fra kunstprosjektene i Domus Juridica
Av KORO
Publisert 25. okt. 2019 12:03 - Sist endret 25. okt. 2019 12:52