Norge har de korteste lovene, men stor interesse for lovgivning

På Lovkonferansen 2019, 4. og 5. juni, møtes ca 450 akademikere, praktikere og andre med interesse for lovgivning og lovspråk for å drøfte lovgivningsspørsmål.

Lovkonferansens nettsider.

Utsnitt av Magnus Lagabøtes landslov.

Utsnitt av Magnus Lagabøtes landslov. Utsnittet er hentet fra wikimedia commons.

Ifølge fagansvarlig for Lovkonferansen 2019, førsteamanuenis Jon Christian Fløysvik Nordrum, er lovene i Norge de korteste i verden. De nordiske landene lager lover på sin helt egen måte, hvor delegering, dialog og deltakelse står sentralt.

Deltagelse og dialog blir det også på Lovkonferansen - et rikholdig program borger for det.

Konferansen åpnes av statssekretær Paul Chaffey, og språkdirektør Åse Wetås er blant de som holder innlegg.

Bedre lovspråk og digitalisering

Temaet for konferansen er utfordringer ved lovgivning i det 21. århundre. Blant spørsmålene som tas opp, er hva som er bra og hva som kan forbedres ved den norske lovgivningsmodellen. Hvordan målsettingen om et bedre lovspråk kan nås, og hvordan vi på en god måte kan digitalisere lovgivning og forvaltning står også sentralt.

Jon Christan Fløysvik Nordrum
Fagansvarlig for Lolvkonferansen 2019, Jon Christian Fløysvik Nordrum.

 – Det har vært stor interesse for lovkonferansen, og vi har nå rundt 450 påmeldte som representerer 14 av 15 departementer, ca. 20 direktorater og tilsynsorganer, fem universiteter, i tillegg til kommuner, politi, advokatfirmaer, forlag og ulike interesseorganisasjoner. Vi mener selv vi har satt sammen et godt program, og med bred deltagelse vil vi få gode diskusjoner om de ulike temaene, sier Nordrum.

Startskudd for klarsspråk og lovgivningslære

Ifølge Nordrum er konferansen det virkelige startskuddet for fakultetets satsing på klarspråk og lovgivningslære. Satsingen er mulig takket være Intensjonsavtalen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Universitetet i Oslo om klarspråk i juridisk utdanning og forskning. Avtalen gjelder for 10 år, og finansierer satsingen med 3 millioner i året.

Emnet lovgivningslære startet opp i 2016, og vil fra høsten 2019 gi undervisning i form av "Lovlab" hvor studentene blant annet skal produsere lovutredninger - "Jusstudentenes offentlige utredninger" på oppdrag av eksterne oppdragsgivere - blant annet NAV og Oslo kommune.

– Med satsingen på klarspråk og lovgivningslære er vi i gang med å forme en ny generasjon jurister som kan bidra til at norske lover ikke bare er korte, men også språklig sett gode. Lover skal ikke bare formuleres og vedtas, de skal og kunne leses og forstås av de lovene gjelder, forteller Nordrum. Han er og opptatt av å få frem et lover må utformes slik at de legger til rette for digitalisering.

Konferansen streames

Nordrum uttrykker og et håp om at konferansen skal nå bredere ut enn til deltagerne når den streames.  – Vi håper også å få Universitetet i Bergen og Tromsø med på å vise konferansestrømmen på storskjerm, avslutter han.

Publisert 31. mai 2019 12:11 - Sist endret 31. mai 2019 13:25