Nettsider med emneord «Statsrett»

Dette blogginnlegget handler om regjeringens plikt til å opplyse og informere Stortinget om EØS-rettslige spørsmål, og om opplysningsplikten er brutt i trygdeskandalen. Regjeringens opplysningsplikt er av særlig interesse i tre situasjoner: Ved fremleggelsen av forslag til lovendringer i folketrygdloven i 2017. Ved redegjørelser og høringer om trygdeskandalen i 2019/20. Og for fremtidige lovforslag som berører EØS-rettslige problemstillinger.

I forrige innlegg viste vi at EØS-rettens betydning for trygderettslige oppholdskrav ikke var i departementets blindsone. Som forklaring på at feilen ikke ble oppdaget, har departementet selv pekt på sin manglende kjennskap til Navs praktisering av reglene.

Hvordan kan dette forstås, når departementet våren 2017 fremmet forslag om nettopp å lovfeste Navs praksis? Er det noe å lære av at departementet ikke så ut til å oppdage at praksisen de anbefalte lovfestet hadde ført til uriktige tilbakebetalingskrav og straffedommer?

(Del 2 av 3)

I august kom rapporten fra Regjeringens uavhengige granskingsutvalg for trygdeskandalen. Er alle steiner nå snudd? Er all lærdom hentet? Vi mener at sammenfatninger som at «EØS-rettens betydning har befunnet seg i blindsonen til nær sagt alle involverte»  medfører en fare for at viktige erfaringer kan gå under radaren.

For å komme nærmere konkrete valg, handlinger og unnlatelser som det kan trekkes lærdommer fra, retter vi fokus mot én aktør og ett tidspunkt: Arbeids- og sosialdepartementet, våren 2017. (Del 1 av 3)