English version of this page

Domstolenes uavhengighet

Mandag 15. februar 2021 arrangerte PluriCourts i samarbeid med Domstoladministrasjonen en digital konferanse om Domstolenes uavhengighet.

En dommerklubbe på en rød lovsamling

Domstolkommisjonens forslag

Formålet med konferansen var å drøfte Domstolkommisjonens forslag til domstolsreformer i forkant av høringsfristen 27. april 2021. De sentrale forslagene til Kommisjonen ble presentert av professor ved Universitetet i Bergen (UiB) Ragna Aarli, som er medlem av Kommisjonen.

Aarli presenterte en rekke reformer og lovforslag som Domstolkommisjonen fremmer i NOU 2020:11 Den tredje statsmakt- Domstolene i endring. Ifølge Kommisjonen bør, blant annet, et vern av domstolhierarkiet, et øvre tak på antall dommere i Høyesterett, utnevnelsesprossen av dommere, deres stillingsvern og en uavhengig domstoladministrasjon, løftes inn i Grunnloven. Kommisjonen foreslår også en ny domstolstruktur med større rettskretser, som vil gi mer uavhengige domstoler på lokalplan, en endring i sammensettingen av Domstoladministrasjonen og avvikle dagens dommerfullmektigordning.

Fra et internasjonalt perspektiv

I en forhåndsinnspilt video belyste professor Tom Ginsburg ved University of Chicago utfordringer og tiltak som er truffet for å sikre uavhengighet, fra et internasjonalt perspektiv. Ginsburg har spesialisert seg på komparativ konstitusjonell rett. Ginsburg understreket viktigheten av å institusjonalisere prosedyrer for oppnevning av dommere og avsettelse av dommere som sikrer at disiplinære tiltak overfor dommere ikke blir misbrukt. Andre elementer som går igjen i grunnlover og som kan sikre domstolenes uavhengighet er et stillingsvern, dommeres inntekt og en grunnlovfesting av domstolenes rettslig uavhengighet og rettslig selvstyring.

Professor Eirik Holmøyvik ved UiB og medlem av Venezia-kommisjonen beskrev hvordan Europarådets ekspertorgan på konstitusjonell rett angriper spørsmålet om domstolenes uavhengighet. Venezia-kommisjonen kan gi ulike anbefalinger i formelt like tilfeller og aksepterer i stor grad institusjonell pluralisme, da de trekker inn den konkrete politiske og juridiske sammenhengen i land, i tillegg til det politiske klimaet. Holmøyvik påpekte at et problem med stadige domstolsreformer er å unngå å gi et inntrykk av at domstolene er en politisk kasteball. Han påpekte også at prosessretten ikke må forsømmes når en diskuterer domstolenes uavhengighet.

"Vi har en sterk rettstatskultur"

Adele Matheson Mestad, direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), presenterte NIMs temarapport om menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet. Mestad poengterte hvordan en rekke praktiske spørsmål, som intern uavhengighet i domstolen og av dommere, herunder saksfordeling, og finansiering av domstoler, blir prinsipielle fordi de kan påvirke domstolenes reelle uavhengighet. Mange av Domstolkommisjonens forslag var sammenfallende med NIM sine anbefalinger men med noe ulike nyanser og detaljeringsgrad. Mestad konkluderte med at vi har en sterk rettstatskultur i Norge men det mangler en institusjonalisering og kodifisering av denne kulturen.

Panelsamtale med innlederne og Kirsten Bleskestad og Peter Frølich

Panelsamtalen med professor Hans Petter Graver som ordstyrer ble sparket i gang med kommentarer fra tingrettsdommer og leder av Den norske dommerforening Kirsten Bleskestad og Stortingsrepresentant Peter Frølich (H). Bleskestad kommenterte at mange dommere setter pris på at dommerfullmektigordningen bringer inn nye dommere som vitaliserer og bringer inn ny juridisk og teknologisk kunnskap men foreningen har vært tydelig på at dagens ordning ikke bør videreføres. Dommerforeningen mener at man må ha større menneskelige kunnskap og større faglig tyngde enn som så for å være dommer i tingrettene og støtter mindretallet i Domstolkommisjonens forslag om å erstatte dommerfullmektiger med utredere og flere faste dommere.

Dommerforeningen uttrykte begeistring over grunnlovsforslagene som er fremmet av Stortingsrepresentant Frølich og Bleskestad nevnte spesielt et øvre tak på antall dommere i Høyesterett og pensjonsalder som gode forslag. Det at grunnlovsforslagene er blitt fremmet betyr at vi vil få en grundig diskusjon av disse forslagene over de neste årene, ifølge Frølich. Han påpekte at det er en svært liten sjanse for at domstoler i Norge skal miste sin uavhengighet men at føre-var-prinsippet bør være gjeldende. Frølich nevnte at en grunnlovsfestning av Domstoladministrasjonens uavhengighet vil kunne vise seg å være svært vanskelig, da regjeringer er ofte tilhengere av beholde en viss administrativ kontroll over domstoler.

Publisert 22. feb. 2021 12:35 - Sist endret 25. mars 2021 11:49