Stor suksess for årboklansering

Drøyt 220 engasjerte deltakere tilbragte morgen-og formiddagstimene den 15 september med å drøfte spørsmålet: Hvordan bør Grunnloven verne om menneskerettighetene? Problemstillingen ble reist i tilknytning til den  offisielle lanseringen av SMRs Årbok om menneskerettigheter i Norge, 2010. 

Ordskiftet mellom Jan Fridthjof Bernt, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (t.v) og regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs (på talerstolen) var et høydepunkt under Årbokseminaret, som var viet diskusjonen om hvordan Grunnloven bør verne om menneskerettighetene. (foto: CBA)

 

Bakgrunnen for temaet var det utvalget Stortingets presidentskap har oppnevnt for å se på forslag til å styrke grunnlovens vern om menneskerettigheter. Utvalgets medlemmer, med formannen, Inge Lønning i spissen, var til stede og fulgte debatten, som ble åpnet av stortingspresident Marit Nybakk og SMR-direktør Nils A Butenschøn.

Det ble mange og spennende utvekslinger av synspunkter, der ordskiftet mellom Jan Fridthjof Bernt, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen og regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs var et høydepunkt.

Form og innhold

Den første delen av seminaret var konsentrert om hvilken form og hvilket innhold et forsterket grunnlovsvern om menneskerettighetene bør ha. Det utvalget Stortingets presidentskap har oppnevnt vil, med utgangspunkt i sitt mandat, foreslå en grunnlovsfesting av en menneskerettighetskatalog.

Enkelte paneldeltakere tok til orde for en annen løsning:  En generell bestemmelse om at staten ikke skal innskrenke menneskerettighetene slik disse følger av internasjonale konvensjoner. Andre pekte på at en katalog på en bedre måte gir uttrykk for sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet, sosial sikkerhet og mangfold/ikke-diskriminering. Enkelte debattanter fremhevet at en katalog sikrer en nasjonal rettslig og politisk forankring av de enkelte rettighetene.

Domstolenes rolle

Den andre delen av seminaret drøftet hvilken rolle domstolene skal spille ved tolkning og håndhevelse av en grunnlovsfestet menneskerettighetskatalog. I hvilken grad domstolene får en aktiv rolle avhenger blant annet av om grunnlovsbestemmelsene formuleres som rettigheter for den enkelte eller som mer politiske programerklæringer.

Skeptikerne til en innføring av konkrete individuelle rettigheter viste til det mangfoldige rettskildebildet og forholdet mellom statsmaktene. De stilte spørsmål ved i hvilken grad domstolene var egnet til å utvikle rettsregler med utgangspunkt i enkeltsaker. Fremfor en utvikling av rettighetsvernet gjennom domstolenes tolking av grunnlovsbestemmelser i polariserte enkeltsaker, er det Stortinget, gjennom sin demokratiske lovgivningsprosess, som er best egnet til å regulere slike forhold gjennom lov.

Tilhengerne hevdet at en grunnlovsfesting av individuelle rettigheter gir borgerne mulighet til å få realisert sine rettigheter gjennom domstolene. Disse pekte på Grunnloven som både verdimessig og rettslig ledesnor både for Stortinget som lovgiver og for forvaltningen ved anvendelsen av lovene.

En interessant dag, som samlet representanter for NGOer, ombudene, akademia, presse, embetsverk og politikere.

Av Christian Boe Astrup
Publisert 16. sep. 2011 16:11 - Sist endret 19. sep. 2011 08:49