Grunnloven må speile sentrale samfunnsverdier for vår tid

Grunnlovens autoritet og relevans for dagen samfunn må opprettholdes og styrkes. Dette gjøres bl.a. ved å la loven speile sentrale samfunnsverdier, og spesielt menneskerettighetene slik disse er utviklet etter annen verdenskrig. 

Se billedgalleri

Rundt 180 deltakere fra akademia, storting, forvaltning, organisasjoner og presse deltok i grunnlovslunsjen. (foto: CBA)

Så langt var enigheten unison da SMR siste mandag i mars arrangerte grunnlovslunsj i Grand Café. Den umiddelbare bakgrunnen for lunsjmøtet, som samlet rundt 180 deltakere fra akademia, storting, forvaltning, organisasjoner og presse, var Menneskerettighetsutvalgets forslag om å vedta et nytt kapittel i Grunnloven med sentrale menneskerettigheter. I tillegg ble anledningen brukt til å markere SMRs 25-års jubileum og lansere senterets Årbok om menneskerettigheter i Norge 2011.

-Solid utvalgsarbeid

Seminaret ble innledet ved saksordfører Per-Kristian Foss i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité. Han informerte om komiteens åpne høring den 16. april og at forslaget med eventuelle alternative formuleringer må fremmes i inneværende stortingssesjon. Uten å forskuttere resultatet av den videre behandlingen, pekte Foss på at utvalgets rapport var et solid og godt grunnlag for videre politisk drøftelse.

Grunnloven: Symbol og rettslig instrument

Som opptakt til den etterfølgende debatten ga Menneskerettighetsutvalgets leder, Inge Lønning, publikum et innblikk i utvalgets arbeid og vurderinger. Han pekte på at utvalgets forslag vil styrke Grunnloven som rettslig instrument og som symbol for verdiene i dagens samfunn. Videre pekte Lønning på at utvalgets flertall var opptatt av å sikre både første- og annengenerasjons rettigheter som et samlet hele, og å formulere bestemmelsene i tråd med den foreliggende grunnlovstradisjonen. 

Bredt politikerpanel

Den påfølgende debatten i et panel bestående av Arbeiderpartiets Martin Kolberg, Fremskrittspartiets Ulf Erik Knudsen, Høyres Michael Tetzschner, Kristelig Folkepartis Geir Jørgen Bekkevold, SVs Hallgeir Langeland og Venstres Trine Skei Grande ble det første brede politiske belysningen av grunnlovsforslaget.

Paneldiskusjonen, som ble ledet av advokat Berit Reiss-Andersen og direktør Nils A Butenschøn, viste at de sentrale spørsmålene i debatten var hvilken rolle Grunnloven skal ha i forholdet mellom statsmaktene, på hvilken måte menneskerettighetene bør grunnlovsfestes, hvilke rettigheter som bør inn og konsekvensen av en grunnlovsfesting.

Grunnlovens autoritet må ivaretas

Politikerne var opptatt av Grunnloven som politisk og rettslig symbol, og understreket at Grunnlovens autoritet måtte ivaretas. Samtlige deltakere støttet målet om et styrket grunnlovsvern av menneskerettighetene, men det var naturlig nok ulike syn på hvordan dette bør gjøres, hvilke rettigheter som bør skrives inn og konsekvensene for det politiske systemet.Ulf Erik Knudsen støttet utvalgsmedlem Carl I. Hagens dissens om å utelate sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter. Martin Kolberg understrekte at Stortinget må vedta et bredt og helhetlig forslag, at forholdet mellom Stortinget og domstolene er et sentralt anliggende og at en grunnlovsfesting ikke måtte svekke gjennomføringen av Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene.

Professorale kommentarer

Seminaret ble avsluttet med kommentarer fra jusprofessorene Eivind Smith og Mads Andenæs samt tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith.

Med utgangspunkt i utvalgets forslag til inngrepsbestemmelse, problematiserte Eivind Smith hvem som skal føre kontroll med at inngrep i rettighetene ikke går utover det som er nødvendig av hensyn til allmenne hensyn. Mads Andenæs fant på sin side forslaget forsvarlig og pekte på at samfunnsforholdene lå til rette for vedtak av så vel sivile og borgerlige rettigheter som økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

-En reform for våre barnebarn

Carsten Smith pekte i et oppsummerende avslutningsinnlegg på at innskriving i Grunnloven gir det sterkeste rettslige vernet om menneskerettighetene. Domstolenes kontrollmyndighet gir dem et betydelig ansvar, nødvendig for å sikre effektiv håndhevelse i et demokratisk samfunn.

Smith avsluttet slik:
- Vi som er samlet her i dette seminaret, har ikke noe vesentlig rettsbehov for denne Grunnlovsreform. Norsk politikk har allment sett som klart formål å verne menneskerettighetene. Reformen gjelder våre barnebarn.  Nye rettigheter i Grunnloven vil gi de som følger etter oss større trygghet når det måtte komme andre tider i landet. Ikke den form for trygghet som skapes gjennom økt kontroll og overvåkning. Men en større trygghet for at borgerfriheten vil leve videre.        

Av Christian Boe Astrup
Publisert 30. mars 2012 12:24 - Sist endret 10. sep. 2015 15:01