SMR25: Jubileumsåret oppsummert

4 større seminarer, et folkemøte, en grunnlovslunsj, en workshop, én mottakelse og en bibliografi: Dét er i korthet markeringen av Norsk senter for menneskerettigheters første 25 år - i 2012 - oppsummert.

Rundt 200 personer samlet seg i Grand Café for å diskutere Menneskerettighetsutvalgets forslag om å vedta et nytt kapittel i Grunnloven med sentrale menneskerettigheter. (foto: CBA)

Rundebordskonferansen Indigenous peoples’ rights: Their emergence in international law and their contemporary implementation markerte åpningen av jubileumsfeiringen 7-9. mars.

Én konferanse - to formål

Konferansen hadde to formål: Dels å markere pionerarbeidet i FN-organene hva angår urfolksrettigheter, og dels å vurdere hva slags resultater dette arbeidet har gitt i forbindelse med at det i år er førti år siden FN for alvor tok opp disse spørsmålene. Dette representerte en unik anledning til å se utviklingen i perspektiv og lære for fremtiden av de erfaringene som kan høstes. Fra SMR var det Asbjørn Eide som ledet konferansen. Eide var selv sentral i oppbyggingen av FN-engasjementet for urfolksrettigheter.

Under konferansen i Oslo møtte nærmere tretti av nøkkelpersonene i dette arbeidet, samlet inntrykk, og diskuterte veien fremover. Konferansen skal resultere i en bokutgivelse.

I tilknytning til konferansen arrangerte SMR et møte i Gamle festsal: Dette møtet var den offentlige markeringen av konferansen. Og datoen, 8. mars, gjorde det helt naturlig å knytte urfolks-og kvinnerettigheter sammen til en helhet.

-Grunnloven må speile sentrale samfunnsverdier

-Grunnlovens autoritet og relevans for dagen samfunn må opprettholdes og styrkes. Dette gjøres bl.a. ved å la loven speile sentrale samfunnsverdier, og spesielt menneskerettighetene slik disse er utviklet etter annen verdenskrig.

Så langt var enigheten unison da SMR siste mandag i mars arrangerte grunnlovslunsj i Grand Café. Den umiddelbare bakgrunnen for lunsjmøtet, som samlet rundt 180 deltakere fra akademia, storting, forvaltning, organisasjoner og presse, var Menneskerettighetsutvalgets forslag om å vedta et nytt kapittel i Grunnloven med sentrale menneskerettigheter. I tillegg ble anledningen brukt til å markere SMRs 25-års jubileum og lansere senterets Årbok om menneskerettigheter i Norge 2011.

Seminaret ble innledet ved saksordfører Per-Kristian Foss i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité. Som opptakt til debatten ga Menneskerettighetsutvalgets leder, Inge Lønning, publikum et innblikk i utvalgets arbeid og vurderinger. 
Den påfølgende debatten i et panel bestående av Arbeiderpartiets Martin Kolberg, Fremskrittspartiets Ulf Erik Knudsen, Høyres Michael Tetzschner, Kristelig Folkepartis Geir Jørgen Bekkevold, SVs Hallgeir Langeland og Venstres Trine Skei Grande ble den første brede politiske belysningen av grunnlovsforslaget.

Paneldiskusjonen, som ble ledet av advokat Berit Reiss-Andersen og direktør Nils A Butenschøn, viste at de sentrale spørsmålene i debatten var hvilken rolle Grunnloven skal ha i forholdet mellom statsmaktene, på hvilken måte menneskerettighetene bør grunnlovsfestes, hvilke rettigheter som bør inn og konsekvensen av en grunnlovsfesting.

I juni var SMR medarrangør av seminaret Societal Reintegration of Victims of Core International Crimes for å markere et annet jubileum: Det var ti år siden Den internasjonale straffedomstolen ble etablert, den 1. juli 2002, datoen for stiftelsestraktaten (Romavedtektene).
Seminaret ble organisert av Forum for International Criminal and Humanitarian Law.

Jubileumsmottakelse med bibliografi

- Gratulerer med jubileet! I 25 år har dere kunnet vise til høy kompetanse og akademisk status på et felt som har stor politisk betydning både i Norge og internasjonalt; arbeidet for de universelle menneskerettighetene.

Slik åpnet daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre sin hilsen til Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) under senterets jubileumsmottakelse i Hotel Continental den 29. august. En rekke sentrale representanter for samarbeidende institusjoner hilste jubilanten, med FNs Høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, i spissen. Rundt 120 fremmøtte hørte hilsener fra rektor Ole Petter Ottersen, Barneombud Anne Lindboe, direktør Jonas Christoffersen fra Det danske Institut for menneskerettigheder og dekan ved Det juridiske fakultet, Hans Petter Graver, som dessuten har vært styreleder ved senteret, avsluttet hilsningsrunden. deretter fulgte en meget vellykket mottakelse, der  forsamlingen fulgte Nils Butenschøns oppfordring fra velkomsttalen om å use the occasion as an opportunity for colleagues, friends, and partners to meet.

I tillegg benyttet SMR anledningen til å presentere en jubileumsbibliografi som presenterer alle senterets utgivelser gjennom de første 25 årene.

Funksjonshemmede nedprioriteres i bistandsarbeidet

-15 prosent av verdens befolkning har en eller annen form for funksjonshemming – med forbehold om at slik tallfesting aldri kan bli helt nøyaktig. Men andelen funksjonshemmede som befinner seg under fattigdomsgrensen er dobbelt så høy som vanlig. Dette forteller i klartekst at funksjonshemminger ikke får den oppmerksomhet som trengs i bistandsarbeidet.

Dette påpekte Michael Stein, medstifter av og leder for The Harvard Law School Project on Disability og en av nøkkelpersonene bak den internasjonale og tverrfaglige konferansen SMR og  Steins prosjekt i fellesskap arrangerte i Oslo 11. og 12 .oktober: Disability and Development: Rights, politics and practice. Konferansen var den tredje i rekken av totalt fire større jubiileumskonferanser og samlet et hundretall engasjerte deltakere. Forskere og personer med bred praksis  og kompetanse innen bistand og arbeid med funksjonshemmedes rettigheter deltok under konferansen, og en lang rekke nasjoner var representert, både blant deltakere og talere.

Selvstyre, menneskerettigheter, liv og lære

Ca. 100 personer hadde funnet veien til åpningen av  SMRs siste jubileumsseminar, Group Autonomy and Its Critics: Human Rights Perspectives. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Gry Larsen, stod for den offisielle åpningen av seminaret, sammen med UiOs rektor, Ole Petter Ottersen

- Alle menneskerettigheter hviler dypest sett på ideen om alle menneskers likeverd og grunnleggende frihet. Men så kan frihetshensynet komme i konflikt med likeverdstanken, ikke minst når individer praktiserer sin frihet sammen med andre, i grupper. Da kan gruppens frihet komme til å binde individenes frihet – både innad i gruppen og utenfor.

Slik presenterte de to kvinnene bak seminaret, SMR-forskerne Maria Lundberg og Ingvill Thorson Plesner, konferansens sentrale dilemma. I to dager diskuterte forskere og eksperter fra en rekke land ulike aspekter ved temaet.

Og noen dager senere var det klart for årets siste jubileumsarrtangement: Det nordiske menneskerettighetsparadokset var tittelen på en workshop som samlet flere sentrale nordiske forskere til diskusjon og refleksjon over de nordiske lands internasjonale rolle som menneskerettighetenes fremste forsvarere - sett i kontrast til en nasjonal og internasjonal praksis som ikke alltid er like rettlinjet og udiskutabel.

Og i dette ettertankens perspektiv tonet SMRs jubileumsår ut!

 

 


 

 

Av Christian Boe Astrup
Publisert 18. des. 2012 12:23 - Sist endret 18. des. 2012 15:24