Årboka lansert – hvem skal ta ansvaret for at barnets beste blir forsvarlig vurdert?

Hvem skal ta ansvaret for at barnets beste blir forsvarlig vurdert og blir tillagt tilstrekkelig vekt når dette kommer i konflikt med innvandringsregulerende hensyn? Synspunktene var mange og temperaturen til dels høy da SMR tok opp temaet i forbindelse med at Nasjonal institusjon (NI) lanserte Årbok om menneskerettigheter i Norge for 2012.

I panelet, f.v: Frode Elgesem, Jens Edvin Skoghøy, Michael Tetzschner, Hilde Magnusson, Aksel Hagen og Ketil Lund.

Etter innledninger fra Frode Elgesem, partner i Advokatfirmaet Thommessen AS og høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy fulgte en paneldebatt der Ketil Lund, høyesterettsdommer emeritus og Kommisjonær i Den internasjonale juristkommisjon, Aksel Hagen (SV), leder av Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite, Hilde Magnusson (AP), medlem av Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite og Michael Tetzschner, (H), medlem av Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite deltok i tillegg til innlederne.

Menneskerettslig vern?

Tema for debatten var hvorvidt den norske innvandringspolitikken står seg i forhold til Norges menneskerettighetsforpliktelser. Spesielt gjelder dette i saker gjeldende lengeværende barn som i utgangspunktet ikke har lovlig opphold. Regjeringens fremleggelse av stortingsmeldingen «Barn på flukt», kan neppe sies å ha endret situasjonen i nevneverdig grad. Også de to plenumsdommene fra Høyesterett i desember har latt spørsmål stå ubesvart.
Regjeringen vil ikke ta stilling til hvorvidt det er behov for ytterligere avklaringer i lov eller forskrift før en rapport fra UNE legges frem i juni.

Behov for lov-/forskriftsendring

Flere av paneldebattantene var imidlertid ikke i tvil om at endringer i lov eller forskrift er nødvendig for å sørge for avklaringer i forhold til hvordan vurderingen av hensynet til barnets beste skal foretas, sett opp mot innvandringsregulerende hensyn. Høyesterettsdommer Skoghøy, påpekte blant annet at det er behov for avklaring av hvorvidt det skal sondres mellom passiv unnlatelse og aktiv motarbeidelse av et vedtak etter endt avslag. Lund var av den klare oppfatning at Norge burde rydde opp på hjemmebane før disse sakene ble brakt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol, hvor en domfellelse av Norge ville bli uunngåelig.

Andre forhold

I løpet av debatten ble det også pekt på flere andre juridiske og rettspolitiske problemstillinger som har blitt aktualisert, herunder betydningen av norske vs. internasjonale rettskilder ved fortolkingen av hensynet til barnets beste, spørsmålet om domstolenes prøvingskompetanse i denne type saker, barnets rett til å bli hørt, og hva er egentlig «rettferdighet» i denne sammenheng?
Det er altså en rekke forhold som krever videre diskusjon, også etter lanseringsseminaret, som altså var viet til et sentralt tema i årets Årbok om menneskerettigheter.

 

Les også: Menneskerettigheter i landet utenfor

Publisert 14. mars 2013 15:19 - Sist endret 10. sep. 2015 14:49