MRforum: "Asylpolitikk og menneskerettigheter høyt på dagsordenen"

Slik åpner Marit Berger Røsland, statssekretær i Justis- og beredsskapsedepertementet MRforum. Du kan se hele  her 

Fra venstre: statssekretær Marit Berger Røsland, forskningssjef ved Ipsos Jan-Paul Brekke og rådgiver i NOAS Marek Linha (Foto: CK)

Marit Berger Røsland statssekretær, ved Justis- og beredsskapsdepartementet, Jan-Paul Brekke, forskningsleder ved IPSOS og Marek Linha, rådgiver i NOAS utgjorde panelet på vårens siste MRforum på Litteraturhuset 2. juni. Det var nær 70 påmeldte og en lydhør forsamling.

Dette MRforum ble holdt samtidig med at Regjeringens forslag til innstramninger i utlendingsloven  Prop. 90 L (2015-2016) og Prop. 91 L (2015-2016) behandles av Stortinget.

Asyltilstrømningen en stor utfordring

MRforum, som ønsker å belyse aktuelle tema, har hatt asyltematikken i fokus i hele vinter, men har først nå lykkes i bestrebelsene på å få satt sammen et panel som er egnet til å belyse de ulike sidene ved temaet.

Statssekretær Røsland innledet med å presentere behovet for, og hovedinnholdet i, Regjeringens lovforslag om endringene i utlendingsloven, I løpet av høsten 2015 skjedde det som kjent en dramatisk økning i antall asylsøkere til Europa og til Norge, med nesten tre ganger så mange asylsøkere som i 2014...

Schengen og Dublin under press

Dette har satt Schengen- og Dublin-samarbeidet under et betydelig press. Regjeringen bevilget utover høsten 2015 ekstra midler for at forvaltningen skulle klare å håndtere det økte antall asylsøknader. Regjeringen varslet samtidig at den ville legge frem lovendringsforslag som skulle stramme inn utlendingsloven på en rekke punkter. Stortinget vedtok lovendringer i november 2015. Ved årsskiftet sendte Regjeringen ut et Høringsnotat med forslag til en rekke ytterligere innstramninger. Dette ligger til grunn for de to lovproposisjonene som nå behandles i Stortinget.

Marit Berger Røsland uttrykte at Regjeringens forslag ligger innenfor det handlingsrom de internasjonale menneskerettighetskonvensjonen gir statene.  

To ytterpunkter

Jan-Paul Brekke fokuserte i sin innledning på det han beskrev som  den faktiske situasjon som norske myndigheter og samfunnet som helhet står overfor i tiden fremover. Han anla et sosiologisk perspektiv, basert på sitt arbeid i dette feltet helt tilbake til 1990årene.

Det finnes to ytterpunkter som asylpolitikken vil måtte bevege seg innenfor. På den ene siden å utforme en politikk som er så «avskrekkende» at asylsøkere som kommer til Europa ikke blinker seg ut Norge som et meget attraktivt asylland. På den annen side den iboende faren som ligger i at et slikt «strengt» regime kan lede til at myndighetene ikke vil lykkes å integrere på en vellykket måte de asylsøkere som vil få asyl i Norge.

Barn som asylsøkere

Marek Linha presenterte de hovedinnvendinger som NOAS har mot Regjeringens lovforslag. NOAS er meget kritiske, som svært mange andre som arbeider innen dette feltet, til forslaget om at barn under visse vilkår bare skal gis midlertidig oppholdstillatelse frem til de fyller 18 år. Et annet tema som NOAS også er kritiske til, er forslagene som skal gjøre familieinnvandring langt mer vanskelig for personer som har et familieforhold til flyktninger som er gitt asyl i Norge.

Hva med Grunnloven?

Mot slutten av debatten ble det spurt fra salen hvordan man ser på forholdet mellom Grunnlovens nye menneskerettighetskatalog fra 2014 og de internasjonale konvensjonene. Det gjennomgående syn var at selv om Høyesterett har begynt å anvende den nye grunnlovskatalogen, er det fremdeles konvensjonsvernet som dominerer. Det var imidlertid enighet om at dette kan endre seg ettersom rettspraksis utvikler seg.

Av Cathrine Kullgreen
Publisert 6. juni 2016 16:48 - Sist endret 7. juni 2016 10:00