Our latest publications

• Parmann, Anders (2026). Eierskap til dyr. In Stavang, Endre; Fauchald, Ole Kristian; Hauge, Katrine Broch & Stenseth, Geir (Ed.), Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874513. p. 411–436. Full text in Research Archive Show summary

  Kapitlet undersøker hvordan eiendomsrett til dyr oppstår, og hvordan man kan miste eiendomsretten til dyr. Spesielt drøfter kapitlet kontrollaspektet, både med tanke på å få eierskap til ville dyr gjennom fangst og jakt og på å miste det samme eierskapet.

• Kjølstad, Marius M. (2026). I juristenes selskap? Foreningsvedtektenes normative og teoretiske karakter ca. 1780–1850. In Hemstad, Ruth & Michalsen, Dag (Ed.), Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISSN 9788253044903. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). International Constitutionalism: The Impact of International Law on Constitutional Reasoning in the Norwegian Supreme Court. In Kelemen, Katalin (Eds.), Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509991549. p. 125–150. doi: 10.5040/9781509991518.ch-006. Full text in Research Archive Show summary

  This book explores the argumentative style of the supreme courts in the Nordic countries (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). Its findings are based on empirical research involving 280 leading constitutional cases which demonstrate that the impact of a constitutional ruling often extends far beyond the cases actually adjudicated by the courts and that it is crucial to understand how judges justify their decisions in constitutional cases. In the cases researched, the authors identify and explain the common features of the Nordic constitutional reasoning, situating the Nordic experience within a broader comparative framework. The book compares these practices with those of non-Nordic jurisdictions, analysing whether and how the approaches of Nordic supreme courts align with each other and with global trends. This is made possible through the use of a well-established conceptual and methodological framework, adapted to the Nordic context. Key aspects of judicial reasoning are examined, including the emphasis placed on specific constitutional concepts, the use of non-legal arguments, the reliance on precedents, and the types of sources typically referenced – such as preparatory works, foreign legal materials, and academic writings. The book is aimed at anyone interested in the constitutional culture of the Nordic countries and informs normative debates on constitutional law, both in scientific and political discourse. It contributes to the global academic discourse on constitutional reasoning with a unique perspective from the Nordic countries, which have often been overlooked in comparative research.

• Kelemen, Katalin; Dahlberg, Maija; Elmerot, Åsa; Fogde, Mikael Kenno; Karlsson, Haukur Logi & Krunke, Helle [Show all 8 contributors for this article] (2026). Exploring Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts Empirically: An Introduction. In Kelemen, Katalin (Eds.), Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509991549. p. 1–22. doi: 10.5040/9781509991518.ch-001. Full text in Research Archive Show summary

  This book explores the argumentative style of the supreme courts in the Nordic countries (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). Its findings are based on empirical research involving 280 leading constitutional cases which demonstrate that the impact of a constitutional ruling often extends far beyond the cases actually adjudicated by the courts and that it is crucial to understand how judges justify their decisions in constitutional cases. In the cases researched, the authors identify and explain the common features of the Nordic constitutional reasoning, situating the Nordic experience within a broader comparative framework. The book compares these practices with those of non-Nordic jurisdictions, analysing whether and how the approaches of Nordic supreme courts align with each other and with global trends. This is made possible through the use of a well-established conceptual and methodological framework, adapted to the Nordic context. Key aspects of judicial reasoning are examined, including the emphasis placed on specific constitutional concepts, the use of non-legal arguments, the reliance on precedents, and the types of sources typically referenced – such as preparatory works, foreign legal materials, and academic writings. The book is aimed at anyone interested in the constitutional culture of the Nordic countries and informs normative debates on constitutional law, both in scientific and political discourse. It contributes to the global academic discourse on constitutional reasoning with a unique perspective from the Nordic countries, which have often been overlooked in comparative research.

• Kelemen, Katalin; Dahlberg, Maija; Elmerot, Åsa; Fogde, Mikael Kenno; Karlsson, Haukur Logi & Krunke, Helle [Show all 8 contributors for this article] (2026). Constitutional reasoning in the Nordic supreme courts: A comparative empirical analysis. International Journal of Constitutional Law. ISSN 1474-2640. 24(2), p. 580–625. doi: 10.1093/icon/moag060. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract This article presents the first comparative empirical study of constitutional rea­soning in the Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden). Drawing on forty leading constitutional cases from each of the seven examined courts, the authors apply the CONREASON method to map how arguments and key constitutional concepts are used in judicial decision-making. The study situates Nordic courts within a global comparative framework, highlighting both shared regional features and notable divergences. It shows that, despite differences in constitutional texts and institutional arrangements, the Nordic courts exhibit a distinctive combination of deference to parliamentary intent and cautious judicial review. Preparatory works occupy an unusually prominent role in constitutional interpretation, particularly in Finland and Sweden, whereas Norway and Iceland rely more heavily on precedents. At the same time, all Nordic courts display high levels of engagement with international human rights law—especially the European Convention on Human Rights—while showing limited openness to foreign influence and intra-Nordic dialogue in this field. The article also examines the use of core constitutional concepts such as the rule of law and separation of powers, revealing how their application reflects deeper legal-cultural mentalities and historical contexts. By combining quantitative and qualitative analysis, the study provides new insights into the evolving Nordic constitutional culture and its position on the global spectrum of constitutional reasoning. It concludes by discussing the potential future challenges posed by Europeanization, internationalization, and political change for the traditionally restrained role of Nordic courts.

• Abhigyan, Acherjee,; Kraft, Buchman, Caitlin; Matthew, Kennedy, Wm.; Langford, Malcolm; Savannah, Thais, & Matilda, Wysocki, (2026). [2608.10268] Toward Human Rights Benchmarking for LLMs: A Pilot Methodology. International Conference on Machine Learning (ICML). Full text in Research Archive Show summary

  Abstract page for arXiv paper 2608.10268: Toward Human Rights Benchmarking for LLMs: A Pilot Methodology

• Langford, Malcolm (2026). AI in Courts and the Role of Anticipatory Governance (Chapter 8) - The Cambridge Handbook of AI and Technologies in Courts, The Cambridge Handbook of AI and Technologies in Courts. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781009744225. p. 102–122. doi: 10.1017/9781009744225.010. Full text in Research Archive Show summary

  The Cambridge Handbook of AI and Technologies in Courts - May 2026

• Follesdal, Andreas & Langford, Malcolm (2026). Trustworthy AI in courts: A legitimacy analysis. Cambridge Forum on AI: Law and Governance. 2(2). doi: 10.1017/cfl.2026.10061. Full text in Research Archive Show summary

  The use of AI in courts is highly contested, with positions ranging from outright opposition to unmitigated enthusiasm. However, normative assessments of its deployment often rely on standards or analogies that are unclear in their pedigree, coherence and scope conditions. This article explores how theories of legitimate authority can offer some guidance. Legitimacy theories serve to assess institutions and how they use their authority. The framework allows us to identify central issues and dilemmas, order different normative standards and identify relevant differences and similarities across time and jurisdictions. To undertake such a legitimacy analysis of AI in courts, we identify six forms of delegation to AI in courts (servant, interlocutor, advisor, partner, agent and trustee) and analyse the legitimacy implications for six aspects of adjudication (legal process, inventorising, problem-solving, reasoned judgment, legitimation and discretion). In some areas, AI may enhance both the efficiency and quality of the judicial process, while we argue that the delegation of judicial power to AI in aspects which require extensive human discretion and human presence is difficult to justify.

• Strand, Vibeke Blaker & Hjort, Maria Astrup (2026). Den diskrimineringsrettslige bevisbyrderegelen: EU/EØS-rett møter norsk rett. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 139(3), p. 467–530. doi: 10.18261/tfr.139.3.2. Full text in Research Archive Show summary

  Forholdet mellom EU/EØS-bevisregler og nasjonal rett skaper utfordringer. Dette henger blant annet sammen med at det i økende grad er vedtatt sekundærlovgivning som berører den nasjonale håndhevingen av EU/EØS-rettens materielle regler. Artikkelen analyserer forholdet mellom EU/EØS-bevisregler og norsk rett gjennom diskrimineringsrettens særregel om bevisbyrde. Bevisbyrderegelen er forankret i en rekke EU/EØS-direktiver og gjennomført i norsk rett gjennom likestillings- og diskrimineringsloven § 37. Vi viser at den EU/EØS-rettslige bevisbyrderegelen bygger på en toleddet grunnstruktur for vurdering av bevis, med en presumsjonsfase og en motbevisningsfase, og med ulikt bevismessig ansvar for henholdsvis klager/saksøker og den innklagede/saksøkte. Dette er bevisbyrderegelens materielle vilkår, som kontrasteres mot forståelsen som er lagt til grunn i norske forarbeider og i nyere praksis fra Høyesterett og Diskrimineringsnemnda. Her opereres det med et utgangspunkt om at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn ut ifra én felles bevisvurdering. Det konkluderes med at det foreligger konflikt mellom EU/EØS-retten og norsk rett. En riktig tolkningspraksis av en EU/EØS-rettslig regel fordrer bevissthet omkring hvordan regelen vil fungere i samspill med ulike nasjonale prinsipper og strukturer. Artikkelen identifiserer og analyserer den EU/EØS-rettslige bevisbyrderegelens møte med noen av disse. Mens regelen passer godt med legalpresumsjon-strukturen, er det andre prinsipper og strukturer, for eksempel overvektsprinsippet og paradigmet om subjektiv og objektiv bevisbyrde, som skaper mer friksjon.

• Peirone, Franco & Hogic, Nedim (2026). The Age of Maturity of the European Union Anti-Corruption Law. European Journal of Risk Regulation. ISSN 1867-299X. doi: 10.1017/err.2026.10137. Full text in Research Archive Show summary

  The Age of Maturity of the European Union Anti-Corruption Law

• Rognlien, Ida Gundersby; Sørlie, Anniken & Rognlien, Knut (2026). Lovkommentar til Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Karnov lovkommentarer. Full text in Research Archive
• Bell, Leon Oliver & Kvalø, Kirsten Kolstad (2026). Reell medvirkning eller tikke av en boks? : Om transparens om barn og unges medvirkning i offentlige utredninger. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 52(2-3), p. 144–168. doi: 10.18261/kj.52.2-3.5. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen tar for seg hvordan norske offentlige utvalg synliggjør barns synspunkter, og hvordan disse vurderes og vektlegges i utredningene. Tematisk innholdsanalyse er benyttet på intervjuer med ti unge i alderen 18–22 år med erfaring fra medvirkningsprosesser på nasjonalt nivå, samt en kvantitativ innholdsanalyse av alle 129 NOU-er fra 2019–2024. Overordnet viser analysen at i cirka en tredjedel av NOU-ene blant de 37 hvor barn og ungdom har gitt innspill, redegjør ikke utvalgene for barnas synspunkter. I over halvparten av NOU-ene har utvalgene ikke redegjort for hvordan de vurderte og vektla barns synspunkter. Funnene viser utfordringer og forbedringspunkter for legitimiteten ved medvirkningsprosesser.

• Ørum, Ingrid Løining (2026). Leger som vitner i straffesaker om partnervold: Om avvergeplikt, vitneplikt og vern mot selvinkriminering. Tidsskrift for strafferett. ISSN 1502-685X. 26(2), p. 185–218. doi: 10.18261/strafferett.26.2.4. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen analyserer et praktisk, rettslig krysningspunkt som oppstår når leger i etterforskning og for domstolen avgir opplysninger i saker om partnervold. Situasjonen medfører at forholdet mellom mulige motstridende rettigheter og plikter kan komme på spissen: legens avvergeplikt, vitneplikt og vern mot selvinkriminering. Partnervold (straffeloven § 282 (1) a) utløser legens avvergeplikt i straffeloven § 196, og pålegger legen å søke å avverge fremtidige tilfeller av partnervold. En gjennomgang av straffesaker med domfellelse for grov partnervold i perioden 2010–2022 viste at legers selvinkrimineringsvern ikke ivaretas tilstrekkelig, og at leger derfor risikerer å inkriminere seg selv. Dette blir et problem i tilfeller der legen ikke har etterlevd sin avvergeplikt. Artikkelen ser først på spørsmålet om en lege kan nekte å forklare seg om sin kjennskap til partnervolden når legen forstår at dette kan være inkriminerende for henne. Artikkelen redegjør deretter for påtalemyndighetens rettslige handlingsrom når leger forklarer seg i straffesaker om partnervold. Til sist ser artikkelen på implikasjoner av dagens praksis. Leger plikter å forklare seg når pasienten har samtykket til det, og har rett til ikke å svare på spørsmål hvis svar kan være inkriminerende. Påtalemyndigheten kan i stor grad henlegge slike forhold, men det er en rekke vurderinger som bør hensyntas i den enkelte sak. Dagens situasjon er lite tilfredsstillende, og påtalemyndigheten bør vurdere hvordan den bør løse dette problemet, som altså viser seg å være gjentakende. Artikkelen drøfter løsninger som påtalemyndigheten kan vurdere, samt forslag til lovendring.

• Omland, Lars Petter Halvorsen; Nilsen, Sunniva & Langford, Malcolm (2026). Dommeratferd i digitale svindelsaker. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(5), p. 285–316. doi: https:/www.scup.com/doi/abs/10.18261/lor.65.5.3. Full text in Research Archive Show summary

  Elektronisk identitet (eID) har forenklet bankkunders tilgang til finansielle tjenester, og bidratt til betydelige kostnadsbesparelser for bankene. Samtidig har kombinasjonen av eID og digitaliserte banktjenester ledet til økt forekomst av bedrageri. Dette har igjen gitt opphav til sivilrettslige tvister om fordelingen av ansvar for svindeltapet, med et betydelig sprik i utfallet mellom ulike domstoler. I denne artikkelen benyttes kvantitative metoder til å analysere underrettsdommer om fordeling av tapsansvar i eID-svindelsaker. Vi søker å besvare to hovedspørsmål: om underrettenes rettskildemessige tilnærming til fastlagt faktum samsvarer med det som etter vårt syn – og til slutt Høyesteretts – er den riktige ved behandling av rettsspørsmålene, og om domsutfallene alene kan forklares utfra forhold som skal tillegges betydning i tråd med juridisk metode (rettslige faktorer) eller om også forhold som i alminnelighet ikke skal ha betydning (ikke-rettslige faktorer) har forklaringskraft. Hovedfunnene er at underrettene har anvendt flere relevante rettslige faktorer på en måte som samsvarer med vår målestokk for riktig erstatningsrettslig vurdering, men lagt for lite vekt på flere faktorer til BankID-innehaverens gunst. Videre har tvistehyppigheten om ansvar for misbruk av BankID falt betydelig etter Høyesteretts avgjørelse i HR-2020-2021-A Easybank, men flere etterfølgende domsavgjørelser samsvarer ikke med prejudikatet. Når det gjelder ikke-rettslige forhold, finner vi at dommernes kjønn, samt stillingstype (fullmektig, embets/konst. dommer) og domstolens størrelse, har hatt statistisk signifikant betydning for utfall.

• Michalsen, Dag (2026). The elastic confines of governments in democracies: Nordic constitutional forms and discourses of 20th century. Journal of Constitutional History. ISSN 1593-0793. V. 51 (2026):, p. 175–188. doi: 10.63277/gsc.v51i.5339. Full text in Research Archive Show summary

  An analysis of the different and varied roles of governments in Nordic constitutional law and politics in the interwar years.

• Voigt, Christina (2026). Climate change, ocean impacts and human rights. In Petrig, Anne & Papanicolopulu, Irini (Ed.), Oxford Handbook on Human Rights at Sea. Oxford University Press. ISSN 9780198902416. p. 737–751. Full text in Research Archive
• Voigt, Christina (2026). The Due Diligence Standard in the Paris Agreement: A Global Benchmark. In Francheschi, Alberto De & Boyd, William (Ed.), Sustainability, Human Rights and Climate Justice. Intersentia. ISSN 9781839706455. p. 309–334. doi: https:/www.larcier-intersentia.com/en/sustainability-human-rights-climate-justice-9781839706455.html#product.info.tab.details. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Universitetsforlaget. ISBN 9788215043586. 195 p. Full text in Research Archive
• Stavang, Endre; Fauchald, Ole Kristian; Hauge, Katrine Broch & Stenseth, Geir (2026). Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202874513. 496 p. Full text in Research Archive Show summary

  Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.

• Befring, Anne Kjersti (2026). Pasient- og brukerrettighetsloven. Lovkommentar, 1. utgave, Juridika/Aschehoug, 2026, Juridika/Aschehoug. ISBN 9788215077390. 288 p. Full text in Research Archive Show summary

  Boken tar for seg sentrale temaer knyttet til rettigheter for pasienter og brukere, og samtlige lovbestemmelser med kommentarer.

• Kjølstad, Marius M. (2026). Hvorfor stat? Diskusjoner om statens formål ca. 1800–1866. Dreyer Forlag A/S. ISBN 9788282658751. 920 p. Full text in Research Archive
• Hemstad, Ruth & Michalsen, Dag (2026). Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISBN 9788253044903. 301 p. Full text in Research Archive
• Jerkø, Markus (2026). Språk, rett og argumentasjon. Ratio forlag. ISBN 9788269475500. 296 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Nadim, Morten (2026). Constitutional reasoning in the Norwegian Supreme Court. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). NORDIC CONREASON: Nordiske høyesteretter som konstitusjonsdomstoler - en empirisk og komparativ studie av nordiske høyesteretters grunnlovsbruk. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Kjennetegn som kan forutsi om Høyesteretts ankeutvalg vil henvise en sak til behandling - Rett24. Full text in Research Archive Show summary

  Det er 93 prosent sjanse for at ankeutvalget vil fremme klimakvotesaken til behandling i Høyesterett, ifølge artikkelforfatterens statistiske analyse.

• Nadim, Morten (2026). Donsskriving siden 1970. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Hvordan representere en part? Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Ankesiling i sivile saker - Hva kjennetegner dommene Høyesterett fremmer til behandling i avdeling. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Har jeg råd til å få rett - Rettsikkerhetsutfordringer ved kostnadsutviklingen i domstolene. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Fra tekst til tall - Metoder for statistiske analyser av rettspraksis. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Domsskriving siden 1970. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Domsskriving siden 1970. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Domsskriving siden 1970. Full text in Research Archive
• Nadim, Morten (2026). Hvordan representere en part? Full text in Research Archive
• Fauchald, Ole Kristian (2026). Naturressursrett og bokens kapitler. In Stavang, Endre; Fauchald, Ole Kristian; Hauge, Katrine Broch & Stenseth, Geir (Ed.), Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874513. p. 22–34. Full text in Research Archive Show summary

  Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.

• Røsvoll, Tarjei Ellingsen (2026). Organizing Public Power: Institutional acts and institutional capacity. Full text in Research Archive Show summary

  Innlegg på Potentia and Public Law

• Eriksen, Christoffer Conrad (2026). EØS i sentrum: Er norske bankers renteendringer ulovlige? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-i-sentrum-renteendringer. Full text in Research Archive
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2026). EØS i sentrum: En bedre stat etter trygdeskandalen? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2025/eurnor-trygdeskandalen. Full text in Research Archive
• Eriksen, Christoffer Conrad & Løvlie, Anders (2026). EØS i sentrum: Tidsskriftet Kritisk juss er 50 år! - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-sentrum-kritisk-juss. Full text in Research Archive
• Eriksen, Christoffer Conrad (2026). Har Stortinget noe å lære av åpenheten om Epstein-dokumentene? doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rrWj78/har-stortinget-noe-aa-laere-av-aapenheten-om-epstein-dokumentene. Full text in Research Archive Show summary

  Mange snakker om hvor godt det står til med det norske demokratiet, men flertallet på Stortinget er blitt mindre opptatt av åpenhet, skriver Christoffer Conrad Eriksen.

• Eriksen, Christoffer Conrad (2026). Om EURNOR. Full text in Research Archive
• Langford, Malcolm (2026). USA planlegger nettportal for å omgå europeisk sensur - Tek.no. [Journal]. Tek.no. Full text in Research Archive Show summary

  Utenriksdepartementet utvikler «freedom.gov» for å gi tilgang til sensurert innhold i Europa og andre land.

• Langford, Malcolm (2026). Forskere vil finne ut hvordan skumle KI-agenter kan temmes - Titan.uio.no. Full text in Research Archive
• Langford, Malcolm (2026). Jussprofessor: Meldingene våre kan bli skannet uten ny behandling i Stortinget. [Internet]. Juristen. Full text in Research Archive
• Langford, Malcolm (2026). Hard kritikk mot Støres KI-opprop – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet. [Radio]. NRK. Full text in Research Archive Show summary

  Jonas Gahr Støre fronter et nytt opprop mot KI, men eksperter sier det er tannløst

• Eriksen, Christoffer Conrad (2026). The challenges of identifying a EEA-dimension in what appears to be purely domestic legal matters. Full text in Research Archive Show summary

  The Norwegian social security scandal, addressed by the EFTA Court in Case E-8/20, revealed that the core problem was not only disagreement over how to interpret the EEA Agreement. National institutions had also failed to recognise that EEA law applied at all. Similar failures have been observed in several other fields, including consumer protection, planning and building law, environmental law, procedural law, financial market regulation, labour law and non-discrimination law. This presentation asks whether a deeper cause may be that Norwegian authorities work with an overly narrow concept of EEA law. To test this, it examines guidelines adopted by three Norwegian authorities on when EEA law should be investigated: the Labour and Welfare Administration's appeals body (NAV Klage) the Supreme Court's guide for lawyers the Ministry of Justice and Public Security's guide on legislative technique The analysis shows that all three guidelines focus largely on cross-border situations and the four freedoms in the main part of the Agreement. The secondary legislation in the annexes is by large treated as a "black box." The presentation argues that guidelines should explicitly recognise that EEA requirements apply regardless of any cross-border element. It proposes six areas where EEA law should generally be investigated even in apparently domestic cases, because the annexes impose extensive requirements on national regulation: veterinary matters (Annex I) energy (Annex IV) electronic communication and the information society (Annex XI) transport (Annex XIII) consumer protection (Annex XIX) environment (Annex XX)

• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2026). – Når staten begår alvorlige feil er åpenhet desto mer viktig. Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksens tale - Fritt Ord. Full text in Research Archive Show summary

  At departement og regjeringen ikke la alle kort på bordet, og at Stortinget ikke krevde at dette ble gjort, er ikke bare uforståelig. Det er også i strid med en viktig begrunnelse bak det å ta retten til informasjon inn i Grunnloven. Og det er i strid med en etablert praksis. Vi håper også at denne prisen gir en beskjed til nåværende og fremtidige regjeringer: Når styringssvikt har fått alvorlige konsekvenser, må alle kort legges på bordet med en gang, sa jusprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen under utdelingen av Fritt Ords Honnør 2026 15. juni 2026

• Melinder, Annika Maria Désirée; Sandberg, Kirsten; Kierulf, Haagen Klundby & Skeimo, Inger (2026). Experts work in Child Protective Cases. Full text in Research Archive
• Kierulf, Haagen Klundby; Skeimo, Inger & Melinder, Annika Maria Désirée (2026). Samvær i barneverns- og barnelovssaker. Full text in Research Archive
• Kjølstad, Marius M. (2026). Mannen med egenskaper. Anmeldelse av Tove Gravdal: "Trygve Lie. Byggherre i krig og fred". Klassekampens Bokmagasin. Full text in Research Archive
• Kjølstad, Marius M. (2026). Til kamp for en aktiv stat. [Journal]. Klassekampen. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2026-09-18/til-kamp-for-en-aktiv-stat. Full text in Research Archive
• Robberstad, Anne; Halvorsen, Marit & Wyller, Torgeir Bruun (2026). Ikke grunnlag for å konstatere vitenskapelig uredelighet. doi: https:/www.khrono.no/ikke-grunnlag-for-a-konstatere-vitenskapelig-uredelighet/1077093. Full text in Research Archive Show summary

  Sakens hovedspørsmål er om det i et konkret sak var snakk in "helseforskning" i helseforskningslovens forstand, eller kvalitetssikring med det formål å forbedre helsehjelpen (som ikke er helseforskning i lovens forstad).

• Sandberg, Kirsten (2026). Barnets beste som rettighet i barnehagens daglige liv. Full text in Research Archive
• Schøning, Lena & Fauchald, Ole Kristian (2026). Hvilke unntakshjemler kan brukes i Førdefjordsaken? - Rett24. Full text in Research Archive Show summary

  Basert på en ordlydsfortolkning mener vi at gruveutslippene ikke kan anses som et tiltak som har til hensikt å gjøre en fysisk endring av Førdefjorden.

• Schøning, Lena & Fauchald, Ole Kristian (2026). Forringelse av Førdefjorden hindrer midlertidig tillatelse til avfallsdeponering - Rett24. Full text in Research Archive Show summary

  En midlertidig tillatelse til deponering av gruveavfall i Førdefjorden kan bare rettferdiggjøres dersom det ikke er en mulighet for forringelse. Det er vanskelig å se at det er tilfelle i saken her.

• Michalsen, Dag (2026). Det borgerlige ekteskap: Ibsen og rett. Full text in Research Archive Show summary

  Om utviklingen av Ibsens portretter av ekteskap i sine dramaer i sammenheng med ekteskapsideologier på 1800-tallet

• Michalsen, Dag (2026). Henrik Ibsen - forbryternes forfatter? Full text in Research Archive Show summary

  Samtale om Ibsen og rett.

• Karlsen, Theodor (2026). KI-genererte kommentarer. [TV]. NRK TV. Full text in Research Archive Show summary

  Opptreden på Dagsnytt 18 om bruk av KI og hvilken betydning det har for språket i tekster.

• Karlsen, Theodor (2026). Prøv å skrive selv, da, Gullestad. Full text in Research Archive Show summary

  Tekster produsert av KI er ofte platte, banale, forutsigbare og omstendelige. I dette innlegget på dn.no svares det på enkelte som har tatt til orde for at kunstig intelligens bør brukes aktivt ved utformingen av kommentarer og innlegg.

• Sending, Ole Jacob; Cooley, Alexander & John, Taylor St (2026). Is U.S. foreign policy now "open for business"? doi: https:/www.nupi.no/mediedeltakelse/podkaster/is-u.s.-foreign-policy-now-open-for-business. Full text in Research Archive
• Karlsen, Theodor (2026). Ordlyden. Full text in Research Archive Show summary

  Presentasjon av doktorgradsprosjektet «ordlyden» under det nasjonale doktorgradsseminaret (DNDS) 2026. Presentasjon av enkelte foreløpige funn, herunder (i) ordlyden som term, begrep og fenomen, (ii) ordlyd og ordbøker og (iii) forutsatt innhold i språk og hvordan domstolene håndterer dette i møte med lovtekst. Etterfulgt av en åpen diskusjon.

• Bergsjø, Hans Christian; Holmboe, Morten; Kierulf, Anine & Lile, Hadi Strømmen (2026). Kirkegjenger nektet adgang til menighet og pastor. [Journal]. Dagen. Full text in Research Archive Show summary

  – Dette handler om muligheten til å praktisere sin tro og ha kontakt med et sosialt og åndelig nettverk som har vært viktig, sier kirkegjengerens forsvarer.

• Haugen, Hans Morten; Strand, Vibeke Blaker & Holmboe, Morten (2026). Boklansering av Hans Morten Haugen: "Samvittighetsfrihet". doi: https:/oa.fagbokforlaget.no/index.php/vboa/catalog/book/120. Full text in Research Archive Show summary

  Boken Samvittighetsfrihet – Demokratiets sikkerhetsventil søker å finne svar på hvordan støtte minoriteter i deres legitime rettighetskamp, og samtidig skape fellesskap og solidaritet. Slik søker boken å bidra til bedre samfunn i en tid preget av motsetninger, polarisering og hard identitetspolitikk.

• Karlsen, Theodor (2026). Ordlyd og ordbøker. Full text in Research Archive Show summary

  Foredrag ved Institutt for offentlig rett (instituttlunsj), hvor det ble innledet om temaet «ordlyd og ordbøker». Høyesterett har de siste årene i noe økende grad begynt å vise til ordbøker og leksikon ved lovtolkning. Dette reiser spørsmålet om hvilken rolle ordbøker kan og bør ha ved ordlydstolkningen. Det ble gitt en gjennomgang av i hvilken utstrekning og hvordan domstolene bruker ordbøker, hvilke reservasjoner som gjør seg gjeldende ved bruk av ordbøker ved slutning fra lovtekst, og hvordan ordbøker likevel kan være et nyttig hjelpemiddel ved fastleggelsen av ordlyden. Presentasjonen ble etterfulgt av en åpen diskusjon. Lenke: https://www.jus.uio.no/ior/om/aktuelt/arrangementer/instituttlunsjer/2026/0915.html

• Reiners, Nina (2026). Pro Bono Power: How Commercial Law Firms Reconstruct International Law and Compliance – University of Copenhagen. Full text in Research Archive Show summary

  iCourts Lunch Seminar with Nina Reiners.

• Hemstad, Ruth & Michalsen, Dag (2026). Introduksjon: Vedtekter, normer og sivilsamfunn på 1800-tallet. In Hemstad, Ruth & Michalsen, Dag (Ed.), Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISSN 9788253044903. p. 9–25. Full text in Research Archive
• Kierulf, Anine; Engh, Sunniva; Raklev, Are; Carlsen, Karin Cecilie Lødrup & Bergh, Johannes (2026). Når forskning blir fienden: Hvorfor trenger vi kunnskap? Full text in Research Archive
• Koch, Sören; Sunde, Jørn Øyrehagen & Kjølstad, Marius M. (2026). An Introduction to Norwegian Legal Culture. Full text in Research Archive
• Zimmer, Frederik (2026). Særlige skatterettslige hensyn ved rettanvendelsen. Skatterett. ISSN 0333-2810. 45(1 2026), p. 70–76. Full text in Research Archive
• Haram, Åse (2026). Explainability in Practice - Locating the Caseworker as an Agent of Ethical and Responsible AI. Full text in Research Archive
• Reiners, Nina & Thomsen, Elias Demant Werner (2026). Pro bono Lawyers to the Rescue: On Blind Spots in the EU Strategy for Civil Society. doi: 10.59704/3d5cdad359ef76db. Full text in Research Archive Show summary

  Civil society organizations (CSOs) are operating under pressing conditions. Recent events in Ceuta serve as an example: the mass crossing of asylum seekers showed the fault lines of European solidarity. This left many CSOs with the task of mitigating a looming humanitarian and political crisis. The EU’s Civil Society Strategy introduces pro bono lawyers as partners who will help CSOs survive these and other challenges. However, the Strategy does not impose on them any of the accountability, transparency, or independence criteria that civil society are required to meet.

• Røsvoll, Tarjei Ellingsen & Baste, Øystein Flø (2026). Tillit og lovbrudd i KI-begrunnelsenes tid. Full text in Research Archive Show summary

  Det er i utgangspunktet betryggende at UiA vurderer sine løsninger som et ikke-automatisk system. Det er den nærmere begrunnelsen for denne vurderingen er ikke helt overbevisende, skriver Røsvoll og Baste i et svar til UiA.

• Røsvoll, Tarjei Ellingsen & Baste, Øystein Flø (2026). Kan sensur­begrunnelser automatiseres? Full text in Research Archive Show summary

  Det er noen rettslige utfordringer når offentlige organer automatiserer lovpålagte oppgaver. Vi ønsker derfor å stille UiA noen spørsmål om verktøyets lovlighet og hvilke vurderinger som ligger til grunn for valgene som har blitt tatt.

• Røsvoll, Tarjei Ellingsen (2026). Organizing public power. Full text in Research Archive Show summary

  Innlegg på ICON-S

• Røsvoll, Tarjei Ellingsen (2026). En stat med handlekraft. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2026-07-22/en-stat-med-handlekraft. Full text in Research Archive
• Reiners, Nina & Skeie, Victoria (2026). Hva med menneskerettighetene? | Klassekampen. doi: https:/klassekampen.no/utgave/2026-07-31/hva-med-menneskerettighetene. Full text in Research Archive Show summary

  Mens FN forhandler om en ny global skattereform, ser de ut til å glemt hvorfor de finnes i utgangspunktet.

• Reiners, Nina (2026). UN Human Rights Treaty Bodies Biographies (UNHRTBB) Dataset. doi: 10.18710/KUFZVB. Full text in Research Archive Show summary

  This dataset compiles biographical and professional information on individuals elected as members of ten United Nations human rights treaty bodies: the Committee on the Elimination of Racial Discrimination (CERD), the Human Rights Committee (CCPR), the Committee on Economic, Social and Cultural Rights (CESCR), the Committee on the Elimination of Discrimination against Women (CEDAW), the Committee against Torture (CAT), the Committee on the Rights of the Child (CRC), the Committee on Migrant Workers (CMW), the Committee on Enforced Disappearances (CED), the Committee on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD), and the Subcommittee on Prevention of Torture (SPT). For each committee member, the dataset records nationality, legal system, region, year of election, dates/duration of term(s), date of birth, gender, education, current profession, and a coded summary of professional background and substantive expertise (see "Specialized formats or other abbreviations used" in the Readme file).

• Fjordbo, Gullik & Sætervadet, Torkell (2026). Førdefjorden: Lojalitetsplikten i EØS er vanskelig å forene med norske regler om ugyldighet – Lojalitetsplikten knesatt i EØS-avtalen artikkel 3 er vanskelig å forene med at norske regler om rettskraft- og ugyldighetsvirkninger utnyttes som en midlertidig «gråsone», hvor virksomhet i strid med vanndirektivet fortsetter. doi: https:/rett24.no/articles/fordefjorden-lojalitetsplikten-i-eos-er-vanskelig-a-forene-med-norske-regler-om-ugyldighet. Full text in Research Archive
• Kjølstad, Marius M. (2026). Oppgjørets regissør. Anmeldelse av Jack Fairweather: "Anklageren". Klassekampens Bokmagasin. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2026-06-27/oppgjorets-regissor. Full text in Research Archive
• Iversen, Astrid & Pokusai, Vladyslava (2026). Hovedtittel. Transforming Climate Commitments into Banking Disclosure Obligations Undertittel. Public International Law, ESG Regulation, and Sustainable Finance in Norway and the United Kingdom. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Abstract will be published: 2031-05-15

• Sjåfjell, Beate & Larsson, Frida Sofie Sævig (2026). To what extent does Equinor's practices in Angola align with the Transparency Act and Equinor’s own commitments? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Strand, Vibeke Blaker; Aarseth, Helene & Goodwin, Emma Marie Lund (2026). Care to Compare?. A comparative study of "care” in the jurisprudence of the Inter-American Court of Human Rights and the European Court of Human Rights. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Abstract and files will be published: 2027-05-15

• Fauchald, Ole Kristian & Borodziuk, Hanna (2026). Green Walls or Global Bridges? Can the EU’s Carbon Border Adjustment Mechanism be justified under Article XX(g) GATT? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Grønningsæter, Andrea & Freitas, Marina de (2026). The reception of CEDAW recommendations on Equal Pay for Work of Equal Value in Brazil and Norway: Assessing the Adoption of Intersectional Lens. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Acevedo, Juan Pablo Pérez León & Hamzehie, Aira (2026). From Authoritarian Regimes to Democracy: A Comparative Study of Transitional Justice and Peacebuilding in Chile and Spain. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Løwer, Cato & Moritz-Olsen, Ragnhild (2026). WTO national security exceptions. How does the evolving jurisprudence on GATT 1994 Article XXI affect the WTO’s capacity to balance national security claims and the integrity of the multilateral trading system? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  --- Abstract will be published: 2028-05-15

• Leiss, Johann Ruben & Hallgrímsdóttir, Abra Dögg (2026). What are the States obligations on the child´s rights to education during armed conflict? Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Pozdnakova, Alla & Lie-Nielsen, Mathilde Louise Raa (2026). Responsibility of flag States with regards to marine biodiversity on the high seas. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive
• Pozdnakova, Alla & Aylmer, Reagan (2026). State Obligations Under International Law for the Environmental Regulation of Space Object Reentries in Areas Beyond National Jurisdiction. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  The exponential growth of commercial space activity has produced a sharp increase in controlled and uncontrolled reentries of space objects into the high seas, yet international space law imposes no obligation to assess or mitigate their marine environmental consequences. This thesis identifies and analyses the resulting normative gap at the intersection of international space law and the law of the sea, arguing that the 2026 entry into force of the Agreement on Marine Biological Diversity of Areas Beyond National Jurisdiction (BBNJ) provides the legal mechanism through which that gap is filled. The thesis examines whether splashdown operations constitute "planned activities" subject to the BBNJ's mandatory Environmental Impact Assessment framework under Part IV, and which State bears the resulting obligations. It demonstrates that the Outer Space Treaty's launching State framework and the BBNJ's "jurisdiction or control" standard converge on the same State, the authorising State, and that the act of licensing a controlled reentry simultaneously engages obligations under the OST, UNCLOS, and the BBNJ. The thesis further argues that the space law regime's silence on marine environmental impacts does not trigger the BBNJ's "not undermine" clause, but rather confirms a genuine regulatory vacuum that the BBNJ fills without conflict. The analysis concludes that current splashdown practice, conducted without marine environmental assessment and relying on voluntary technical guidelines that contain no EIA provisions, is inconsistent with binding obligations of due diligence under general international law. The planned 2030 deorbit of the International Space Station is examined as a test case. The thesis seeks to offer a synthesis of two bodies of scholarship that have developed largely in isolation from one another, situating the space–marine interface within a coherent legal framework and identifying the compliance gap between current State practice and binding international environmental law as both a present reality and an urgent priority.

• Larsen, Kjetil Mujezinović & Vladyslav, Voytovych, (2026). Self-Determination and Territorial Integrity in Contemporary International Law Crimea and Taiwan as Contrasting Case Studies. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive

View all works in NVA