Politikk og kompakt enighet

Blir den politiske debatten dårligere etter at politikerne har blitt enige i en sak? Dette skal Johan Karlsson Schaffer forske på i sitt nye prosjekt. Schaffer har fått prosjektbevilgning fra Forskningsrådet via Fellesløftet, som den eneste ved Det juridiske fakultet.

(foto:Jenny Graver)

Prosjektet, som har tittelen The consensus paradox: Does agreement impede rational public discourse? tar utgangspunkt i et lite utforsket problem innenfor forskningen om demokratisk deliberasjon: Hva skjer med kvaliteten på de politiske samtalene etter at politikerne har blitt enige om en sak? Kan politisk enighet om et tema føre til kvalitativt dårligere debatter over tid?

Demokratisk legitimitet

Schaffer benytter seg av teorier som betrakter den politiske samtalen som demokratiets fremste legitimerende mekanisme. I følge disse teoriene vil rasjonell demokratisk argumentasjon lede frem til at politikerne tar beslutninger på bakgrunn av konsensus. Samtidig ser det ut til at enighet gir dårligere forutsetninger for fortsatt rasjonell opinionsdannelse.

Schaffer forteller at prosjektet skal undersøke disse spørsmålene både empirisk og teoretisk. Empirisk vil de undersøke hvordan graden av enighet om en politisk beslutning påvirker den rasjonelle kvaliteten på etterfølgende debatter i saken. Hvordan argumenterer politikerne for sine standpunkter i en sak? Anstrenger de seg for å argumentere bedre i større grad når meningene deres møter motstand enn når det råder bred enighet?

Resultatene av disse undersøkelsene skal bidra til å utvikle demokratisk teori: Hvilken rolle bør enighet og uenighet spille i den demokratiske opinionsdannelsen? Hvordan kan vi forhindre at debatten forringes etter at man er kommet til enighet? – I siste instans handler prosjektet om demokratisk legitimitet, om hvordan vi kan sikre at det offentliges makt er gjennomsiktig og forståelig for samfunnets borgere, forteller Schaffer.

Prosjektmidler fra Fellesløftet

Prosjektet, som er et samarbeid med Henrik Friberg-Fernros ved Göteborgs universitet, er ett av to samfunnsvitenskapelige prosjekter ved UiO som får bevilgning i Fellesløftet.

Det såkalte «Fellesløftet» er et samarbeid mellom Forskningsrådet og universitetene for å styrke den frie prosjektstøtten (FRIPRO). Hvem som fikk penger over det ordinære FRIPRO-budsjettet, ble klart før jul. Deretter satte Forskningsrådet opp lister over prosjekter uten bevilgning som ble vurdert til de to beste karakterene i den faglige evalueringsprosessen. Universitetene har selv valgt ut hvilke prosjekter som får penger via Fellesløftet på bakgrunn av disse listene. Etter Fellesløftet har totalt 11% av de samfunnsfaglige søknadene til FRIPRO fått støtte.

Fellesløftet, FRISAM

Mer om Fellesløftet

 

 

Av Jenny Graver
Publisert 9. mars 2012 12:19 - Sist endret 30. mars 2012 09:26