-Drivkrefter for demokrati

-Sunne, kritiske utdanningsfellesskap er drivkrefter for demokrati og bolverk mot autoritære styresett. Dette sa Robert Quinn, grunnlegger og leder av nettverket Scholars at Risk (SAR) under årets minneforelesning for Torkel Opsahl.  

Et femtitall personer hadde møtt frem for å høre Quinn, som gjennom en årrekke har markert seg internasjonalt i arbeidet for å gi truede forskere et akademisk fristed, forelese. (foto: CBA)

-For å beholde sunnheten, må utdanningsfellesskapene ha sitt fundament i visse kjerneverdier, som tilgjengelighet, troverdighet, akademisk frihet, selvstyre og sosialt ansvar. Uten disse kjerneverdiene vil høyere utdanning bli redusert til institusjoner som reproduserer og støtter opp om et (som regel udemokratisk) status quo.

Prisvinner og foreleser

Robert Quinn mottok UiOs menneskerettighetspris – Lisl og Leo Eitingers fond – 19. november, ved en høytidelig i Gamle festsal. Dagen etter holdt han Torkel Opsahls minneforelesning ved SMR. Det satte dessuten utvilsomt en ekstra spiss på begivenheten at FNs Spesialrapportør for ytringsfrihet, Frank La Rue, var til stede for å kommentere Quinns forelesning.
Et femtitall personer hadde møtt frem for å høre Quinn, som gjennom en årrekke har markert seg internasjonalt i arbeidet for å gi truede forskere et akademisk fristed, forelese. Scholars at risk arbeider for å fremme akademisk frihet og for å beskytte truede akademikere. Truslene kan være alt fra overvåking, sensur og oppsigelse til fengsling, tortur og drap, som regel på grunn av forskning innen forhold myndighetene ikke ønsker søkelys på.

Internasjonale standarder

Fra SAR ble startet i 2000 til i dag har Robert Quinn fått med seg 280 universiteter og høyskoler i 34 land i arbeidet. UiO har vært med siden 2001. Nettverket har hjulpet over 1000 forskere til en tryggere hverdag, og de har formidlet gjesteforskeropphold for mer enn 400 forskere i fare (hvorav fire på UiO). Nettverket har hjulpet flest kandidater fra Afrika og Midt-Østen, og de mest representerte fagområdene er jus, statsvitenskap, ingeniørfag, medisin, humaniora og journalistikk.
- Mange stater har gjennom internasjonale konvensjonsforpliktelser og egen lovgivning forpliktet seg til å respektere akademisk frihet. Men til tross for disse forpliktelsene blir brudd på akademisk frihet sjelden tatt opp i relasjon til menneskerettighetskonvensjonene. Dermed svekkes også de internasjonale standardene for akademisk frihet i forhold til tilsvarende standarder for andre rettigheter, sa Quinn, bl.a. 
Han er for tiden i gang med en vitenskapelig artikkel som søker å  styrke forståelsen for akademiske standarder og frihet blant menneskerettighetsforkjempere. Målet er at disse standardene også blir en del av det løpende arbeidet med å håndheve menneskerettighetene internasjonalt.

 

Av Christian Boe Astrup
Publisert 7. des. 2012 14:50 - Sist endret 7. des. 2012 15:09