Disputas: Sosiale rettigheter i retten

Malcolm Langford ved Norsk senter for menneskerettigheter vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Sosiale rettigheter i retten

Malcolm Langford

Foto: privat

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Veiledere

Sammendrag

Sosiale rettigheter i retten: Et tverrfaglig perspektiv

Bør domstoler rettsprøve sosiale rettigheter som retten til helse, bolig og skolegang? Og burde disse rettighetene kunne overprøve nasjonalforsamlingen hvis den unnfaller å møte konstitusjonelle eller internasjonale standarder på området?

Disse spørsmålene er aktuelle i mange land. Her i Norge senest i forbindelse med debatten om de sosiale rettighetenes stilling i Grunnloven. Men også Stortingets nøling med å ratifisere enkelte klagemekanismer tilknyttet menneskerettighetskonvensjonene, viser de sosiale rettighetenes aktualitet.

Sosiale rettigheter blir samtidig inkorporert i stadige flere lands konstitusjoner, noe som igjen forplanter seg i landenes rettspraksis (se Figur 1). Derfor er det ikke bare de sivile og politiske rettighetene som skal brukes rettslig, slik tendensen lenge har vært i en stor del av Vest-Europa. Også de sosiale rettighetene er i økende grad på vei inn i rettssystemet og i rettsprøvingen – og det globalt.

Denne avhandlingen stiller et gammelt spørsmål til en ny kontekst: Er rettsavgjørelser under henvisning til sosiale rettigheter legitimt og effektivt ? Og under hvilke betingelser er de det mest?

Avhandlingen tar sikte på å analysere argumentene som fremsettes for og i mot den rettslige anvendelsen av sosiale rettigheter i retten. Avhandlingen drøfter ulike problemer tilknyttet den rettslige prøvingen,  som demokratisk legitimitet, dommernes kompetanse og innsikt i sosiale rettigheter og praktiske konsekvenser av rettsavgjørelsene, spesielt når man tar høyde for at mange av disse rettighetene er kostbare å etterfølge.

Med utgangspunkt i konkrete saksforhold fra over 30 nasjoner, anlegger avhandlingen et tverrfaglig perspektiv på spørsmålet om de sosiale rettighetenes rettslige legitimitet og effektivitet. Dette gjøres ved å benytte både statsvitenskapelig og filosofisk forskningslitteratur i tillegg til den rettsvitenskapelige. Kvalitative og kvantitative metoder fra statsvitenskap og økonomi er i tillegg benyttet som redskap, og kompletterer slik den metode man normalt finner i en juridisk doktoravhandling – den dogmatiske.

Studien konkluderer med en betinget støtte til den rettslige anvendelsen av sosiale rettigheter, og den viser at flere aspekter ved sosiale rettigheter er anvendbare under rettsprøving. Samtidig understreker avhandlingen at domstoler burde utvikle mer differensierte og refleksive metoder når deres kompetanse eller demokratiske legitimitet blir utfordret  Avhandlingen viser at domstoler har bidratt til å redusere fattigdom og ulikhet, men den argumenterer samtidig for at denne evnen varierer, dels fordi domstolers effektivitet avhenger av flere eksterne faktorer. Og denne konklusjonen har ifølge avhandlingen også konsekvenser for hvordan vi tenker om rettsliggjøring av menneskerettigheter mer generelt.

 

Figur 1. Økende anerkjennelse av sosiale som sivile rettigheter i de konstitusjonelle rettighetene i tiden 1970-2003

Grafisk illustrasjonFigur 1. Copyright: Malcolm Langford.

 

 

Publisert 11. sep. 2014 14:05 - Sist endret 8. okt. 2014 15:38