Disputasen vil bli strømmet og kan følges via zoom.
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Ivar Alvik, Universitetet i Oslo (leder)
- Førsteamanuensis Tine Eidsvaag, Universitetet i Bergen (1. opponent)
- Universitetslektor Sabina Hellborg, Stockholms universitet (2. opponent)
Leder av disputas
Instituttleder Margrethe Buskerud Christoffersen
Veiledere
- Professor Marianne Jenum Hotvedt
- Professor Anne Marie Frøseth
Sammendrag
Denne avhandlingen handler om erstatning ved opphør av arbeidsforhold, og undersøker spesielt de arbeidsrettslige reglene for erstatningsansvar og utmåling. Disse reglene skiller seg på flere måter fra alminnelige erstatningsregler, og utfordrer det tradisjonelle synet på hva som er erstatningsrett. Reglene har, til tross for sin praktiske betydning, i liten grad vært undersøkt i Norge og i Norden. Formålet med avhandlingen har derfor vært å etablere en bred og helhetlig forståelse av reglene som regulerer ansvar og utmåling ved opphør av et arbeidsforhold.
Historisk perspektiv og internasjonal påvirkning
Avhandlingen gir blant annet en oversikt over utviklingen av regler om stillingsvern og erstatningsregler i Norge, fra en periode dominert av arbeidsgivers styringsrett og nærmest fri oppsigelsesrett, til dagens omfattende regulering nasjonalt og internasjonalt. Avhandlingens synliggjør blant annet hvordan utviklingen av stillingsvernsreglene har ført til at reglene om erstatningsansvar har blitt skjerpet. Videre belyser avhandlingen blant annet hvordan inngåelsen av EØS-avtalen på flere måter har stilt krav til regler om erstatning ved opphør av arbeidsforhold, både gjennom spesifikk regulering og gjennom generelle prinsipper om effektivitet, ekvivalens og proporsjonalitet.
Flere ansvarsgrunnlag og forholdet mellom dem
I første hoveddel ser avhandlingen på ulike måter en arbeidsgiver kan holdes ansvarlig på når en ansatt mister jobben. Formålet er å klargjøre forutsetninger for erstatningsansvar, og forholdet mellom ulike ansvarsgrunnlag, i opphørssituasjonen. Avhandlingen undersøker først spesifikke regler om diskrimineringsvern og oppsigelsesvern ved virksomhetsoverdragelse. Deretter analyseres de alminnelige stillingsvernsreglene, før avhandlingen drøfter betydningen av alminnelige kontrakts- og erstatningsrettslige regler ved opphør av arbeidsforhold.
Avhandlingen viser blant annet hvordan flere ansvarsgrunnlag kan gjelde samtidig i enkelte opphørssituasjoner, noe som betyr at ansvarsgrunnlagene i noen grad er overlappende. Hovedregelen er da at arbeidstaker kan velge hvilket ansvarsgrunnlag han eller hun vil kreve erstatning etter. Avhandlingen tydeliggjør ansvarsgrunnlagenes vilkår og kjerneområder, noe som kan gjøre det enklere å ta stilling til hvilket ansvarsgrunnlag erstatningskravet bør fremmes etter.
Retningslinjer for erstatningsutmålingen
Avhandlingens andre hoveddel utforsker hvordan erstatningen skal beregnes. Den analyserer rimelighetsstandarden i arbeidsmiljøloven § 15-12, og ser nærmere på hvilke prinsipper som kan etableres for å beregne økonomisk og ikke-økonomisk tap.
I avhandlingen understrekes viktigheten av å etablere hvilke formål og hensyn erstatningsfastsettelsen bygger på. Erstatningsfastsettelsen etter stillingsvernsreglene har som et overordnet formål å sikre et effektivt stillingsvern, et formål som vanskelig kan oppnås uten at arbeidstakeren får gjenopprettet de økonomiske virkningene av stillingsvernsbruddet. Flere utmålingsprinsipper skiller seg fra alminnelige erstatningsrettslige utgangspunkter. Avhandlingen synliggjør hvordan de fleste av disse prinsippene er begrunnet i prevensjonsformål, som for eksempel utgangspunktet om at det ikke skal gjøres fradrag for annen inntekt.
Analysene i avhandlingens andre hoveddel viser også at domstolene har beveget seg i retning av en stadig mer prinsippstyrt erstatningsfastsettelse. Inntrykket fra rettspraksis er at domstolene forsøker å forankre erstatningen i konkrete prinsipper og hensyn, men at mangelen på retningslinjer fra Høyesterett har ført til en varierende praksis i tingrettene og lagmannsrettene.
Generelle bidrag og hovedfunn
Avhandlingen gir en omfattende analyse av erstatningsreglene ved opphør av arbeidsforhold, i skjæringspunktet mellom ulike rettsområder som arbeidsrett, diskrimineringsrett, kontraktsrett, erstatningsrett og EØS-rett. Ved å studere ulike regler om erstatning ved opphør av arbeidsforhold, utforsker avhandlingen en side av stillingsvernet som ikke har vært studert nærmere tidligere.
Avhandlingen understreker blant annet viktigheten av at reglene om erstatning ved opphør av arbeidsforhold sikrer en balanse mellom å beskytte ansatte og å gi arbeidsgivere nødvendig handlefrihet. Et gjennomgående funn er at arbeidsgiveres ansvar for erstatning hovedsakelig baseres på en objektiv vurdering av oppsigelsen og omstendighetene rundt den, snarere enn på om enkeltpersoner kan bebreides. Avhandlingen belyser også gjennomgående hvordan EØS-retten påvirker reglene, og understreker behovet for at EØS-retten blir bedre integrert i domstolenes vurderinger i fremover.